Kolibrimannen fra Os

I 1994 solgte Gregory Smith huset sitt på Os og dro til São Paulo i Brasil for å hjelpe gatebarn. Siden har han forsøkt å gjøre en umulig jobb mulig.

SLUMOASEN: Aktivitetssenteret Kolibriredet forebygger rekrutteringen av gatebarn i gigantbyen São Paulo. Her er Gregory Smith sammen med sønnen til sin fosterdatter Eliana. FOTO: NRK NRK

SILJE VESTVIK

— Jeg dro til Brasil som en sta idealist, men jeg hadde ingen anelse om hvor tøffe og utmattende disse årene skulle bli. Hver dag er en overlevelseskamp, sier Gregory Smith i NRK-dokumentaren «Kolibrimannen».

Etter å ha bodd tjue år i norsk velstand, solgte han alt han eide for å skaffe kapital til sitt prosjekt i gigantbyen São Paulo. Den famlende starten ble dokumentert i programmet «Blant gatebarn i Brasil» (1995), laget av Egil Rafto. Denne gangen er det Faktors Steinar Birkeland som ønsker å se hvordan Gregorys prosjekt har utviklet seg i løpet av 11 år.

— Det er godt å kunne ta opp igjen en slik spesiell historie, og på den måten vise at også fjernsynsmediet har hukommelse, sier programskaper Birkeland. Han og fotograf Thomas Hellum besøkte São Paulo i oktober i fjor. Det ble en intens opplevelse.

— Å se fattigdom og barn som lever på gaten er sterkt. De har levd mye i løpet av kort tid, og er preget av det. Samtidig besitter de en utrolig glede som skaper en fantastisk atmosfære, forklarer Birkeland.

Mer effektivt å forebygge

Gregory Smith selv har bygd opp et aktivitetssenter, Kolibriredet, for 600 barn fra det fattige og kriminelt belastete slumområdet. Fra tidlig morgen til sene kvelden er senteret en kakofoni av rytmer, sang, fotball og fremfor alt kampdansen capoeira.

— For tusenvis av barn helt ned i 3-årsalderen er gaten et mer attraktivt sted å være enn slummen. Jeg prøver å gi barn i risikosonen et alternativ, en tro på at det finnes en annen fremtid enn fattigdom, vold og en sniffepose med lim på gaten, sier idealisten.

De første årene i Brasil vandret han i sentrumsgatene hver natt og tok til seg flere gatebarn. I dag går det bra med flere av disse, mens andre ikke har maktet å unnslippe sin fortid. Fostersønnen Diego, som bodde fem år hos Gregory, ble nylig skutt og drept etter en barkrangel.

— Det er ekstremt ressurskrevende å hjelpe tidligere gatebarn til et stabilt og harmonisk liv. Å forebygge er mye mer effektivt. Derfor skiftet jeg strategi og startet Kolibriredet, forteller Gregory, som forsiktig anslår at 60 barn har unngått en tilværelse på gaten på grunn av senteret.

Han mottar ingen offentlig støtte fra Norge eller Brasil. Penger til arbeidet kommer fra entusiastiske norske skoleelevers Brasil-markeder, og fra støttemedlemmer i organisasjonen Children At Risk Foundation som Gregory startet før han forlot fra Norge.

På jobb hele døgnet

Gregory har en arbeidsdag på 18-20 timer, men er tilgjengelig for barna hele døgnet. Et tungt brasiliansk byråkrati gjør ikke jobben lettere. Da Diego ble drept, måtte han selv stelle liket før begravelsen på grunn av rot blant gravpersonalet.

— Hadde jeg ant på forhånd hva jeg måtte gjennom disse årene for å oppnå resultater, hadde jeg ikke reist, sier han.

— Men norgesretur er likevel uaktuelt. Altfor mange brasilianske barn går under på grunn av svik fra de voksne. Jeg skal ikke svikte mine.

NRK1 mandag 10. januar kl. 19.55