Betydningsfull selvbiografi

Denne romanen er et høydepunkt i Jens M. Johanssons forfatterskap, og står frem som en av bokhøstens aller beste utgivelser.

Publisert Publisert
  • Silje M. S. Norevik
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

"Jeg nærmer meg alderen da han døde. Jeg er livredd for å nå det året. Jeg ser for meg at hjertet stopper. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut". Slik åpner et av kapitlene i Johanssons siste roman. Hovedpersonen er forfatteren selv, med et omskrevet persongalleri av søsken, halvsøsken, stesøsken, foreldre, steforeldre og venner.

Som en motor for beretningen står tapet av Jens’ far. Han dør av akutt hjertesvikt, og når Jens nærmer seg 40 blir han rammet av en angst for at livet plutselig kan ta slutt. Hovedpersonen har vokst opp i et moderne familiekonglomerat av fragmenterte familiekonstellasjoner og nye relasjoner. Når handlingen finner sted har Jens etablert sin egen familie med to barn og konen Tea, samtidig som han livnærer seg som frilansjournalist. Romanen byr på tilbakeblikk til studietiden. Dessuten utforsker den kjærlighetshistorien mellom Jens og Tea, og ikke minst reflekterer hovedpersonen over sin egen families brokete historie og oppveksten som skilsmissebarn med en far etablert på nytt i Sverige.

Språket er svært godt. Jens Johansson har en egen poetisk nerve, enten han skildrer trivielle opplevelser med barna, eksistensielle erfaringer som det å se sin egen fars døde kropp, eller en vanlig morgenstund.

Til forskjell fra Karl Ove Knausgårds "Min kamp"-prosjekt, bærer ikke "Bryllup og begravelser" preg av å være et oppgjør, verken med en fraværende far, eller et selv forfatteren tidvis forakter. Vi har med en mer ydmyk forteller å gjøre, og kanskje er det derfor han fremstår som så empatisk og med en åpenhet som aldri blir påtrengende. Det er ikke en bitter forteller, selv om det splittede familielivet utvilsomt må ha noen omkostninger. Snarere skildrer Johansson et familieliv med sine skavanker nærmest som noe universelt som leseren kan kjenne seg igjen i. Det som gjør dette prosjektet så vellykket og leseverdig, er også at Jens Johansson i sin selvgransking lykkes i å få leseren til å vende biografens spørsmål mot seg selv: "Hvem er jeg egentlig? Eller: hva har gjort meg slik? Hva er min historie? Hvorfor er jeg så redd hele tiden?"

Jens M Johansson.jpg

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Kritiserer krisepakken: – Tafatt, grå og usosial

  2. Ny kulturpakke: 12 millioner kroner til Kode

  3. – Vi får sårende spørsmål som ingen andre foreldre får

  4. Forren om Brann: – En spennende klubb

  5. Her blir det stengt på grunn av rasfare

  6. Slutt på enveisgåing i Oppstemten og Stoltzen

  1. Litteratur