Smått og godt

Stemningsfulle småtekster med vidd og vett

Publisert Publisert
  • Gro Jørstad Nilsen
iconDenne artikkelen er over ni år gammel

Gaute M. Sortland debuterte i 2009 med den kritikerroste «Johan», en kortroman om en ung gutts erfaring av sorg og skyld. Både i debutromanen og «Du er her igjen og alt er forandra», fremstår Sortland som en forfatter med godt gehør for språklig klang og undertoner, som beriker tilsynelatende hverdagslige scenarier med flertydighet.

Tekstene i «Du er her igjen og alt er forandra» beveger seg i skjæringspunktet mellom å skildre og fortelle, og kan kanskje kalles lyrisk prosa, uten at vi møter et «lyrisk jeg» slik som i poesien. Det vi møter er snarere ulike former for et melankolsk og lengtende jeg, satt i konkrete, ofte ladete situasjoner med dramatikken ulmende like under overflaten. Naturelementer, ofte typiske for Vestlandet som fjord og fjell, samt vind og snø, sol og regn, er tydelig til stede i mange tekster. Enkelte ganger er det været som setter i gang handlingen, for eksempel i den vittige «Reggaemann-sauemann». Her møter vi et jeg som har overtatt en platesamling med ubegripelig reggaemusikk, og som plutselig knekker reggae-koden da det blir fint vær: «For i dag er det så varmt på Vestlandet at det sa klikk! Og så skjønte eg reggae så lett som berre det, så lett som berre det.»

I vestlandslitteratur er ofte en fjord langt mer enn en fjord, det vet alle som har lest Jon Fosse. Sortlands jeg-fortellere er også bevisst vestlandsfjordens flertydighet. I «Ei grunne i meg», står jeget på land og ser et «du» ro utover fjorden og gjør seg sine betraktninger: «Himmelen har mørkna endå meir, og det vil snart bli vanskeleg og sjå. Heile naturen er så symbolmetta at eg nesten blir kvalm». Mange av stykkene har slike meta-kommentarer som skaper en fin avstand til det som ellers kunne ha bikket over i det sentimentale og klisjéfylte. Hva de ulike jeg-fortellerne lengter etter, varierer. Noen lengter bort fra kjærester, eller de lengter mot noe udefinerbart, noe som kan forandre ting.

Sortlands små tekster er gode eksempler på at kortprosa verken er amputerte noveller eller hverdagspoesi. De er noe helt for seg selv.

sortland.jpg

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. – Slik burde vi heller reagert på korona

  2. – Livet mitt var i fare. KrF kjemper mot loven som kunne ha hjulpet meg.

  3. – Frå tid til anna prøver dei å få meg tilbake. Eg svarer det same kvar gong.

  4. Tilsette fortel om trakassering og fryktkultur – no er det oppretta varslingssak mot rådmannen

  5. Silikon-problemer, sa legene da hun fant en kul. Nå forbereder Waneska seg på å dø.

  6. Tomten er signalrød på rasfarekartet, men han trosser naboklager og bygger bolig

  1. Litteratur
  2. Bokanmeldelse