Anders Danielsen Lie: – Jeg har endret syn på Breivik

– Jeg mener vi har laget en verdig film som er respektfull overfor de berørte, sier regissør Paul Greengrass om filmen «22 July».

SPILLER BREIVIK: Anders Danielsen Lie spiller rollen som terroristen Anders Behring Breivik. Netflix

  • Thea Storøy Elnan

– Vi liker ikke å tenke på folk som har gjort onde handlinger som menneskelige, fordi vi er redde for at de skal være som oss, sier skuespiller Anders Danielsen Lie til Aftenposten.

Onsdag kveld har den Netflix-finansierte storfilmen «22 July» verdenspremiere.

Før innspillingen møtte både skuespillerne og regissør Paul Greengrass ofre og Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli for å få innspill til filmen.

Les også

AUF-leder reagerer på «actionpreg» i 22. juli-trailer

Den eneste av skuespillerne som ikke har møtt den han portretterer, er Anders Danielsen Lie. Han spiller jevngamle Anders Behring Breivik.

Lie sendte Breivik en forespørsel om å besøke ham i fengselet i forkant av filminnspillingen, men fikk avslag. Han forteller at han har endret syn på Breivik etter at han startet å studere terroristen.

– Han er for meg blitt mer som en politisk terrorist. Vi har en tendens til å mystifisere ondskap. Jeg tror definitivt at han er tilregnelig i rettspsykiatrisk forstand. Han er veldig normal i mange situasjoner, noe som kanskje er noe av det mest forstyrrende ved ham, sier Lie.

Greengrass: – En film som respekterer de berørte

Lie forteller at det har vært vanskelig å komme inn i hodet på Breivik.

– Skuespillere har ulike måter å tilnærme seg rollene sine på, men jeg trenger ikke å være på innsiden av karakteren jeg spiller. Jeg har prøvd å studere hvordan Breivik handler, men det er fortsatt et mysterium for meg hvorfor han gjorde det, sier han.

Filmen er i stor grad basert på Åsne Seierstads bok «En av oss». Filmen skildrer politiets første avhør med Breivik, samt møtene mellom terroristen og hans advokat Geir Lippestad. Handlingen følger rettssaken, men først og fremst hvordan overlevende Viljar Hanssen og hans familie kom seg igjen etter at Hanssen nesten døde på Utøya.

– Dette er ikke en film om selve angrepet, men om hva som skjedde etterpå. Jeg ønsker å fortelle hvordan Norge kjempet for demokratiet ved å stå ansikt til ansikt med hendelsen, sier Greengrass.

PREMIERE: Regissør Paul Greengrass (til h.), Åsne Seierstad (nummer tre fra høyre) og skuespillerne i filmen «22 July» er samlet i Venezia under den første visningen av filmen. Vittorio Zunino Celotto / Getty Images Europe

Alle skuespillerne er norske, men snakker engelsk i filmen.

– Det norske publikumet må dømme filmen som det vil. Dette er ikke den første filmen om 22. juli, og vil nok ikke bli den siste. Det viktigste er ikke om filmatiseringer blir laget, men hvordan de lages. Jeg mener vi har laget en verdig film om hendelsen, og at den er respektfull overfor de berørte, sier Greengrass.

STOLTENBERG: I filmen «22 July» spiller Ola Furuseth daværende statsminister Jens Stoltenberg. Han mener filmen fanger essensen av det som skjedde 22. juli 2011 og at den vil snakke til et globalt publikum. Erik Aavatsmark / Filmfestivalen / Scanpix

Vil adressere den voksende høyreekstremismen

Den 143 minutter lange filmen har kinopremiere først 10. oktober, men har allerede fått mange reaksjoner. I Norge har over 23.000 mennesker signert en kampanje mot filmen. Initiativtakerne mener filmen kommer for tidlig og at den vil gi terroristen for mye oppmerksomhet. Avtroppende AUF-leder, Mani Hussaini, har reagert på «actionpreg» i filmtraileren.

– Man kan ikke vise historien uten å skildre Breivik. Vi har bevisst begrenset volden i filmen, men det er heller ikke respektfullt å late som om hendelsen ikke var voldelig. Tiden er uansett inne for å stå ansikt til ansikt med de høyreekstreme ideene hans, som veldig mange rundt i verden deler, mener Greengrass.

Les også

Anmeldelse: Alle som vurderer å se «Utøya 22. juli» må tenke seg nøye om. Dette er hard kost.

Han mener det som skjedde på Utøya er en metafor for hva som skjer ute i Europa.

– Høyreekstremismen vokser i mange deler av verden nå, og det er den jeg ønsker å adressere.

Greengrass berømmer samtidig Norge for å møte Breivik og hans ideologi med demokratiske idealer.

– Det var politikere, rettssystemet og motet til unge overlevende som slo Breivik. Det var en heroisk og nødvendig måte å takle det på, sier han.

VIKTIG ROLLE: Jonas Strand Gravli spiller Viljar Hanssen i «22 July». Han hadde flere samtaler med Hanssen både før og etter innspillingen av filmen, og sier Hanssen skal ha gitt gode tilbakemeldinger etter å ha sett filmen selv. Erik Aavatsmark / Filmfestivalen / Scanpix

Etterspør mer fokus på Breiviks ideer

Thorbjørn Harr som spiller Sveinn Are Hanssen, far til overlevende Viljar Hanssen, mener filmen setter opp et sårt tiltrengt varselsskilt mot den voksende høyreekstremismen i verden.

– Høyreekstreme ideer er i ferd med å normaliseres. Det er disse ideene som drev Breivik mot det han gjorde, sier han.

Både han og Maria Bock, som spiller Viljar Hanssens mor, Christin Kristoffersen, mener dette er den emosjonelt vanskeligste filmen de har gjort.

– Breivik er en person som eksisterer. Han er et menneske og ikke et monster, men han oppfører seg som et. Støtten han fikk for sine meninger på nettet fikk ham til å gjøre det. Dette er farlig, og noe vi må ha større fokus på, sier Bock.

Les også

Kommentar: Erik Poppes rystende film om Utøya er egentlig en nøktern gjengivelse av det som skjedde 22. juli. Virkeligheten er mye verre.

Tror filmen åpner for diskusjon

Forfatter Åsne Seierstad er enig.

– Vi må vise det som skjedde for ikke å glemme det. Breivik drepte 77 mennesker på grunn av ideer som er voksende. De må konfronteres, sier hun.

Hun utelukker ikke at det kan være en risiko for at noen identifiserer seg med Breivik i filmen. Men hun tror den først og fremst åpner opp for å snakke om hans ideer.

– Breivik var på sitt mest farlige da han satt alene og la ut bilder av seg selv i uniform i ulike nettfora. Du ser hvor banalt det er. Det er en liten mann som er helt alene og trenger de brutale ideene for å føle styrke. På samme måte trenger vi å studere den høyreekstreme bevegelsen for å få has på den, sier Seierstad.