Mord som kunst

Netflix-filmen «Velvet Buzzsaw» ser bra ut, men blir aldri veldig skremmende.

Publisert Publisert

SÅ SELVHØYTIDELIGE: Rene Russo og Jake Gyllenhaal spiller hovedrollene i «Velvet Buzzsaw». «Filmen er ikke spesielt skummel til skrekk å være, men underveis er den både artig, visuelt stilig, og ikke minst underholdende», mener Hanne M. Nord. Foto: Claudette Barius/Netflix

  • Hanne Marie Nord
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
4 av 6 hjerter

Helt siden «Nightcrawler» (2014) har jeg håpet på at manusforfatter og regissør Dan Gilroy igjen skulle forene Jake Gyllenhaal og Rene Russo på skjermen.

Men «Velvet Buzzsaw» er på ingen måte det jeg forventet. Filmen er ikke spesielt skummel til skrekk å være, men underveis er den både artig, visuelt stilig, og ikke minst underholdende.

I kunstverdenen i Los Angeles gjøres et stort funn av en fantastisk, ukjent kunstner, og hele kunsteliten ønsker å profittere på det. Snart begynner overnaturlige krefter å straffe dem for sin grådighet.

Jake Gyllenhaal spiller kunstkritikeren Morf Vandewalt, som tar seg selv og kritikken dønn seriøst. Hans skarpe penn kan bety starten eller slutten på en kunstners karriere. Morf er av typen som uironisk kan finne på å kommentere hvor «cheesy» det er med orgelmusikk i en begravelse.

Les også

DNS må bytte hovedrolleinnehaver tolv dager før premieren

Gallerieier Rhodora Haze (Rene Russo) tar styring når hennes assistent Josephina (Zawe Ashton) kommer over de fengslende bildene, som virkelig er nettopp det.

Enkelte fikk meg umiddelbart til å tenke på Goyas «dystre» eller «svarte» malerier, andre minner mer om Francis Bacon.

For det meste er likevel filmens uttrykk fargerikt, lyst, ikke så utrygt som skrekkfilmer flest. Det vil si, inntil ting skifter, og det er på tide at noen skal dø.

Her forsyner Gilroy seg fritt av alle skrekkens virkemidler, og det ser tøft ut, men blir aldri veldig skremmende.

Visuelt sett er filmen virkelig gjennomført, fra kunsten og kostymene, til cinematografien som veteran Robert Elswit står bak. Enkelte tablå som etterlikner kunstverkene er særlig slående.

Les også

«James Bond» får 47 millioner for å spille inn i Norge

På satirefronten tar filmen for seg mye, men treffer ikke alltid like hardt.

Visst er det mye som er treffsikkert, som misforståelsen som oppstår når noen er blitt drept av en kunstinstallasjon, og publikum tror liket er en del av utstillingen.

Det er morsomt å se de selvhøytidelige karakterene, fra kritiker til kunstner, havne i disse situasjonene. Det føles likevel ofte som om det kunne blitt dratt mye lenger.

Det er også et problem at få karakterer i filmen får nok plass. Blant annet spiller Toni Collette en ambisiøs kurator, og John Malkovich avdanket kunstner.

Det er helt klart et poeng at karakterene er endimensjonale, men det resulterer i at vi ikke bryr oss særlig om hvem av dem som dør.

Kunstkritiker Morf påpeker at jobben hans er å være selektiv. Skulle jeg være selektiv og bare se én av Gilroys filmer igjen, hadde jeg lett valgt «Nightcrawler» over denne.

Så er det bare å håpe jeg ikke blir offer for morderisk kunst av den grunn.

Publisert

Les videre

  1. Han fikk sitt gjennombrudd som 13-åring. Hun er med i det som blir beskrevet som et av Norges mest oppsiktsvekkende band.

  2. Lars von Triers bekmørke, blodige landskap

  3. Plingplong for en kranglete tid

  4. Østlandet stikker av med filmkronene

  1. Filmanmeldelse
  2. Jake Gyllenhaal
  3. Netflix
  4. Film
  5. Los Angeles