Nye krigsfilmer fra en ny generasjon

Historiene om Henry Rinnan, Jan Baalsrud og tungtvannsaksjonen skal filmatiseres. Bak filmene står en ny generasjon regissører.

  • Britt Sørensen
  • Harald Espeland
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 13 år gammel

— Vi vokste opp med seierherrenes propaganda, men kjøper den ikke nødvendigvis. Derfor kan vi gå inn og lete etter dypere perspektiver, og se bredere og mer uhildet på hva som skjedde. Vi må røske opp i svart/hvitt-tenkningen, og få inn grånyansene. Det er helt essensielt, sier Anders T. Andersen, som arbeider med Rinnan-filmen.

— Vi har hørt om krigen gjennom foreldre og besteforeldre. Samtidig er den såpass fjern for oss at vi kan distansere oss emosjonelt, sier Espen Horn, produsent for den kommende filmen om Jan Baalsrud.

Tilfeldigheter Begge tror det er tilfeldig at «Max Manus» kommer akkurat nå, samtidig som det jobbes med tre større norske krigsfilmprosjekter.

– Så vidt jeg vet, er «Secondløytnanten» fra 1993 den siste krigsfilmen som ble laget i Norge, før «Max Manus». Det har altså gått 10-15 år uten at noen har nærmet seg dette dramatiske materialet. Det er mer merkverdig enn at flere filmer kommer nå, nesten samtidig, sier Andersen.

Det er et syn produsent Jan M. Jacobsen ikke deler. Med unntak av «Secondløytnanten» ble de siste krigsfilmene laget rundt slutten av 50-tallet, påpeker han. Deretter forandret Oslo seg, og det ble dyrere å gjenskape byen til tidlig 40-tall.

– Først de siste årene er det blitt teknisk mulig, sier Jacobsen, som er produsent både på «Max Manus» og den planlagte filmen om tungtvannsaksjonen.

Espen Horn tror den tyske filmen «Der Untergang» kan ha virket forløsende på de nye krigsfilmene.

– «Das Boot» kom i 1981. Så ble det ganske stille i Tyskland. Etter «Der Untergang» ser vi en økende interesse for krigshistorie både i Tyskland, England, Danmark - og her, sier han.

Andersen mener det er naturlig å søke seg til dette materialet.

– Det er en grunn til at Tolstoj skrev «Krig og fred». Skraper man i sivilisasjonen, viser mennesket sitt rette jeg, sier han.

Teknikk og Vietnam-krig

Jacobsen tror den nye interessen skyldes at vi har fått en generasjon som er nysgjerrige på besteforeldrenes liv.

– Det gjenspeiles også i bøker om krigen, som selger svært godt over hele Europa. Barna av krigsgenerasjonen delte ikke den nysgjerrigheten. De syntes de var blitt pumpet fulle av krigshistorie og hadde fått mer enn nok. For dem lå Vietnamkrigen fremst, sier Jacobsen.

– Betyr det at vi også har fått en generasjon som kan se på krigshistorien med mer uhildet blikk?

– «Uhildet blikk» er et litt merkelig begrep i denne sammenhengen. Vel skjedde det mye rart på begge sider, men vi må aldri glemme at det uansett var en riktig side og en gal side i denne krigen, sier Jacobsen.

Les også:

  • Tungtvannsaksjonen: Ingen nyinnspilling
  • Film eller TV om tungtvann
  • Øigarden spiller Henry Rinnan
  • Anmeldelse: Max Manus
  • Aksel Hennie om Max Manus: En viktig historie

– Ny krigsdebatt

Historieforsker Claudia Lenz tror en ny debatt rundt den norske krigsinnsatsen er i gang.

— Mitt inntrykk er at de yngre generasjonene ikke er så opptatt av krigsheltene, sier Lenz, som er seniorforsker ved Holocaustsenteret i Oslo.

Hun sier hun er spent på om de nye krigsfilmene vil gi et mer nyansert bilde av krigen.

– Krigsmytene hadde sin funksjon i etterkrigstiden, men førte også til at mange grupper ble stigmatisert og ekskludert fra samfunnet, uavhengig av sine personlige handlinger, sier hun, og viser til NS-folk og tyskerjenter som eksempel.

Forskeren ønsker seg en nyansert fremstilling av krigshistorien.

– Historieformidling skal bidra til å vurdere virkeligheten på en nyansert måte. Heltene var ikke bare heroiske, og de på den andre siden var ikke bare onde, sier hun, og fortsetter:

– Kritiske spørsmål til egen innsats er noe helt nytt. Spørsmålene er viktige å stille, men like viktig er det at man ikke kaster vrak på alt man før har kommet frem til.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
  1. Film
NYTT BLIKK: Den delvis dokumentariske filmen «Kampen om tungtvannet» kom i 1948. F.v. ukjent, Fredrik Kayser, Knut Haukelid og Jens Anton Poulsson, alle i rollen som seg selv. Claus Wiese spiller Joachim Rønneberg. Nå planlegger Jan M. Jacobsen ny film om sabotasjeaksjonen.
NYTT BLIKK: Arne Skouens film «Ni liv» kom i 1957 med Jack Fjeldstad i hovedrollen. Nå skal Espen Horn i samarbeid med Harald Zwart lage en ny filmfortelling om Jan Baalsruds flukt.

Les videre

  1. Ingen nyinnspilling
    Den nye filmen om Jan Baalsrud blir ikke noen nyinnspilling av Arne Skouens «Ni liv».

    Les hele artikkelen

  2. - En viktig historie

  3. Øigarden blir Rinnan

  4. Film eller TV om tungtvann

  5. Tikken Manus innlagt

BT anbefaler

Dette gjer du om du trur du har korona

Får ein framleis gratis testar? Korleis er den nye korona-varianten? BT gir deg sju spørsmål og svar om situasjonen no.

LES SAKEN