I skyggen av Eurovision

JERUSALEM/RAMALLAH/LOD/TEL AVIV (Aftenposten) Møt hiphopgruppen, kulturaktivisten og kulturministeren som ikke er med på sirkuset i Tel Aviv.

Publisert Publisert

PALESTINSK RAP: Mahmoud Jreri og Tamer Nafar i den palestinske rapgruppen DAM foran sistnevntes bolig i Lod. Foto: Arve Henriksen

  • Arve Henriksen
  • Robert Hoftun Gjestad
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det koker av pyro, glitter og fest i og rundt Expo Tel Aviv. Artister, fans og presse fra over 40 land er i Israel for å kåre den 67. vinneren av Eurovision Song Contest. En by og et land har finstasen på.

Men årets glitrende Eurovision har et bakteppe av voldsom konflikt. I begynnelsen av mai ble det skutt hundrevis av raketter mot Israel og Israel svarte med å bombe titalls mål i Gaza. 25 palestinere og fire israelere ble drept i løpet av to dager.

En svært skjør våpenhvile ser foreløpig ut til å holde.

OKKUPASJON: Tekstene til rapgruppen DAM omhandler alt fra okkupasjon, ytringsfrihet og menneskerettigheter til kjærlighet og humor. Foto: Arve Henriksen

Eurovision bør boikottes

En 20 minutters biltur unna festen i Tel Aviv åpner en 39-åring porten til sitt hus i den israelske byen Lod. Han er kledd i caps, joggebukse og en T-skjorte med navnet på amerikanske hiphopartister, og bærer på en stor hund. Tamer Nafar er rapper i den palestinske gruppen DAM. Han mener Eurovision bør boikottes.

– Israel bruker Eurovision for å vise at alt er normalt her. Men vi snakker om et land som gir blaffen i palestinerne, og som heller ikke vil si unnskyld. Og hvorfor skulle de det, når hele verden kommer hit og danser med dem, sier Tamer Nafar.

Selv deltar han og DAM i den alternative mønstringen Globalvision, som parallelt med selve finalen lørdag kveld sender fire timer live med palestinske og internasjonale artister.

– Musikken menneskeliggjør oss

Nafar har rappet i over 20 år og kalles «the godfather» i palestinsk hiphop. Med Mahmoud Jreri og Maysa Daw utgjør han DAM, som kommer med nytt album i juni. Det er produsert av den israelske produsenten Itamar Ziegler og gis ut på det anerkjente engelske selskapet Cooking Vinyl.

– Vi lever her, og vi rapper om vår virkelighet. Mye politikk, men også andre personlige ting og kjærlighet. Det er viktig for oss å bruke musikken til å vise mangfoldet i det palestinske folk, noe annet enn medienes bilder av okkupasjon og krig. Musikken menneskeliggjør oss, sier Jreri.

DAM mener Israel indirekte sensurerer palestinsk kultur.

– Musikken vår blir ikke spilt. Selv når jeg rapper om kjærlighet, blir det utestengt. Musikken er ikke forbudt ved lov, men i praksis, hevder Nafar, som er israelsk statsborger.

Ambassaderåd Dan Poraz i Oslo kaller påstandene for absurde, og viser til at Tamer Nafar opptrådte under den israelske «Oscar-utdelingen» – Ophir Award – i 2016.

– I Israel kan du høre arabisk og musikk på TV og radio. Det israelske folk stemte frem en arabisk vinner av israelske The Voice i 2013, og i 2009 representerte en jøde og en araber sammen Israel i Eurovision-finalen i Russland, skriver Poraz i en e-post.

Global aksjon for boikott

«Jeg boikotter ikke Eurovision fordi jeg tror at jeg alene forandrer noe som helst ved å skru av TV-en eller bytte kanal under Eurovision. Men fordi jeg vil vise palestinerne der nede og de palestinske flyktningvennene mine her hjemme at nordmenn ikke har glemt dem, skriver Magdi og Chirag i Karpe på Instagram

En lang rekke norske artister oppfordrer til boikott av årets finale, det samme gjør internasjonale stjerner.

Eurovision viser israelsk gladpropaganda, og lar artistene danse på okkupert jord, skriver professor i religionsvitenskap Dag Øistein Endsjø.

KJENT: Rania Elias er et kjent fjes både i Jerusalems gater. Foto: Arve Henriksen

Henviser alltid til «security reasons»

Å jobbe med kultur i de okkuperte områdene eller i det palestinske Øst-Jerusalem er svært vanskelig, forteller en rekke kunstnere til Aftenposten.

En kort gåtur unna Den hellige gravs kirke i gamlebyen i Jerusalem, hvor Jesus skal være gravlagt, ligger Yabous Cultural Centre. Her arrangerer programdirektør Rania Elias og hennes stab årlig over 300 ulike kulturarrangement for 80.000 publikummere.

– Det israelske militære har flere ganger stengt våre arrangement. Vi får aldri høre noen grunn, de henviser alltid til «security reasons», og hver gang er det ulike historier. Det kan være en konsert, et litteraturarrangement eller noe helt annet, vi vet aldri hva som kan skje fra dag til dag, forteller direktøren.

Mandag 28. august i 2017 ble sentret raided av israelske sikkerhetsstyrker og stengt. Dette var første gang hele senteret ble stengt. Tidligere har myndighetene kun forbudt enkeltarrangement.

STENGT: Programdirektør Rania Elias foran Yabous Cultural Centre etter at israelske sikkerhetsstyrker hadde stengt sentret. Foto: Privat

Selv forteller Elias at hun med jevne mellomrom blir hun innkalt til avhør. Hun viser Aftenposten en SMS-samtale hun nylig har hatt med en israelsk myndighetsperson hvor hun blir bedt om å komme til nytt avhør. Uten nærmere forklaring.

HAMAS-ANKLAGE: Ordren om å stenge senteret var signert generalinspektør Yohanan Danino. Grunnen var at myndighetene mente at et foredrag som Mazen Jabari skulle holde var organisert av terrororganisasjonen Hamas. Foto: Privat

Hvert år arrangerer senteret en internasjonal kulturfestival. Det er ingen enkel manøver. Palestinske artister fra Vestbredden og Gaza har vansker med å slippe inn i Jerusalem. Det samme gjelder arabiske artister fra mange av nabolandene. Selv internasjonale artister som skal delta på festivalen, kan oppleve å bli stoppet når de ankommer landet.

– Over 80 prosent av tiden med en festival går med til logistikk, få artister inn, få artister ut igjen, skaffe visum, sier Elias.

En EU-rapport fra 2014 bekrefter at både palestinske og utenlandske kulturaktører møtes av visumrestriksjoner, reisebegrensninger og innreisenekt enkelte steder.

NORDISK STØTTE: Norge og Skandinavia er betydelige støttespillere for Yabous Cultural Centre. Kafeen ved senteret, som drives av en dansk-palestiner har fått navnet sitt deretter. Foto: Arve Henriksen

– Jeg vet hva dette senteret betyr for det palestinske folk. Derfor vil jeg ikke gi myndighetene en eneste grunn til å stenge Yabous. Men når de spør hvor lenge jeg skal være her, så svarer jeg «forever», sier Rania Elias.

Kulturen rammes hardt

På en kafé i Ramallah møter Aftenposten Ehab Bseiso. I april gikk han av som kulturminister i den palestinske regjeringen (PA) etter drøye tre år i stolen.

EKSMINISTER: Ehab Bseiso var kulturminister i den palestinske regjeringen. I tillegg er han forfatter og har gitt ut fem bøker. Til daglig bor han i Ramallah. Foto: Arve Henriksen

– I mine øyne er kultur utrolig viktig i den kampen vi fører. Når jeg snakker om kultur, snakker jeg samtidig om min identitet, om retten til å bevege meg fritt, talefrihet og drømmen om en bedre fremtid. Når kulturen blir rammet, innvirker det direkte på livene våre, sier han.

– Tre ganger, seinest under angrepene i forrige uke, har ulike kulturinstitusjoner vært mål. Blant annet ble nasjonalbiblioteket i Gaza angrepet, hevder Bseiso.

Ifølge Israel Defense Forces ble dette bygget brukt til opptrening av styrker fra Hamas.

– Israel angriper kun militære mål i Gaza. Hamas bruker palestinske sivile, inkludert barn, som menneskelige skjold. Hamas posisjonerer seg selv i sivile bygninger som skoler, sykehus, moskeer og trangt befolkede områder, skriver ambassaderåd Dan Poraz til Aftenposten.

DYRKES: Yasir Arafat dyrkes fortsatt som en helt av mange palestinere. Her fra palestinsk side rett før den militære kontrollposten Qalandia. Foto: Arve Henriksen

Politikeren Bseiso, som også er poet, ser tross konflikten noen lyspunkter.

– Til tross for utfordringene, trosser palestinske foreldre truslene og tar barna sine til musikkundervisning, konserter eller ridetimer. Det er egentlig et aldri så lite mirakel.

Mener boikott virker mot sin hensikt

Ikke alle tror boikott og motstand mot lørdagens finale i Tel Aviv er veien å gå. I et opprop skriver en rekke internasjonalt kjente personer, blant dem Sharon Osbourne, Rachel Riley, Stephen Fry og Gene Simmons at «selv om vi har ulike meninger om den israelsk-palestinske konflikten, er vi alle enige om at kulturell boikott ikke er svaret».

«Musikk er et felles språk som overskrider grenser og kan bringe mennesker sammen», understreker de.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Dette synet møtte Rune da han løftet overmadrassen på hotellet i Bergen

  2. Kritisk medisinsk utstyr stjålet fra Luftambulansen på Møllendal

  3. Asbjørn og Hilborg var gift i 67 år. De døde med åtte dagers mellomrom.

  4. Nå er sparkesyklene tilbake i sentrum

  5. Hva kommer ungene dine egentlig til å huske fra ferien? Noe helt annet enn deg, tror Andrine Bruland.

  6. Her ble bobilen og personbilen stående bom fast: – Det var litt uventet, kan man si

  1. Eurovision Song Contest
  2. Jerusalem
  3. Konflikt
  4. Hamas
  5. Kultur