Mannen med kortstokken

Etter et ublidt møte med Margaret Thatchers håndveske, forlot Lord Michael Dobbs politikken og skrev romanen «House of Cards». Det angrer han ikke på i dag.

BAK TV-REVOLUSJONEN: Den konservative politikeren og forfatteren Lord Michael Dobbs har aldri vært noen revolusjonær, men han mener serien "House of Cards" vil forandre TV-bransjen. - Jeg er glad for å kunne være med på noe så nyskapende på mediefeltet, sier han. ØRJAN DEISZ

— Jeg måtte slutte som stabssjef i det konservative partiet etter valgkampen i 1987, og hadde ferie for første gang på to år. Jeg bestemte meg for at jeg ville skrive om politikk, så jeg satt meg ved siden av svømmebassenget med en flaske vin og en notatblokk. Det eneste jeg kom på var to bokstaver: «F og U», sier Lord Michael Dobbs, som besøker Bergen i forbindelse med Nordiske Mediedager.

Dobbs hadde vært en av Margaret Thatchers nærmeste medarbeidere siden 1979, da han som taleskriver bidro til at hun ble valgt til Storbritannias første kvinnelige statsminister.

I 1986 ble han stabssjef for det konservative partiet, men etter valgseieren i 1987 røk han og Thatcher i tottene på hverandre.

Mer realistisk enn virkeligheten

Man trenger ikke ha en livlig fantasi for å tenke seg hva bokstavene «F og U» sto for.

Men de ble etter hvert til Francis Urquhart, den kyniske hovedpersonen i hans suksessroman «House of Cards».

Mer enn 20 år senere dukker Kevin Spacey opp som den ikke mindre kyniske Francis «Frank» Underwood, hovedpersonen i den amerikanske Netflix-serien «House of Cards».

— Da jeg begynte å jobbe for Thatcher i 1979, brukte vi ikke engang datamaskiner. Det som skjer nå med Netflix og alt er egentlig science fiction!

- Er du overrasket over at din roman fra 1989 også fungerer som politisk fiksjon i 2013?

— Nei, det viktigste er ikke selve politikken, men hvordan karakterene er konstruert. Folk må tro på det de leser eller ser, og man må skrive rollefigurer som opptrer mer eller mindre rasjonelt. Man må med andre ord styre litt unna det virkelige politiske liv!

- Ja, du mener virkeligheten ville fremstått som urealistisk for folk?

— Ja, det tror jeg langt på vei. Noen av de politiske skandalene som dukker opp, ikke minst i Storbritannia, er ganske utrolige, sier Dobbs.

- Kunne trengt en Underwood

«House of Cards» av 2013 gir et mørkere ganske annet inntrykk av amerikansk politikk enn populære «Presidenten», som ble sendt fra 1999 til 2006, gjorde.

— Den serien var full av snille, idealistiske politikere som alltid ville ta gode og riktige valg. Politikk er ikke alltid slik.

- Var det nødvendig med en mørkere versjon av amerikansk politikk?

— Ja, for det amerikanske politiske systemet er langt på vei i krise. Bartlett i «Presidenten» var liberale amerikaneres drømmepresident mens George W. Bush satt med makten, men nå tror jeg mange amerikanere kunne ønske at det var en Francis Underwood i kongressen som kunne ordne opp, sier Dobbs.

Samarbeid med Borgen-skaper

Han er nå i gang med en ny serie i samarbeid med Adam Price, skaperen av den danske, politiske serien «Borgen».

— Jeg er stor fan av «Borgen». I likhet med mye annet skandinavisk TV-drama er det fantastisk skrevet.

- Birgitte Nyborg i «Borgen» er en noe mer idealistisk politiker enn dine Francis-er?

— Ja, absolutt. Man har kanskje et litt annet syn på sine politikere i Skandinavia, kanskje man i større grad tror på dem. Vi jobber med en serie med en kvinnelige hovedperson, men jeg kan ikke røpe så mye mer, sier han.

- Angrer du på at du forlot politikken i 1987?

— Jeg jobbet for partiet senere under John Major, men hvis ikke jeg hadde tatt en pause i 1987, hadde jeg nok aldri begynt å skrive.

- Du ble forfatter takket være Thatcher?

— Ja, på en måte. Jeg har mange fantastiske minner fra da jeg jobbet med henne. Men hun burde gått av tidligere – mot slutten av karrieren hørte hun ikke på andre enn seg selv, sier Dobbs.

Francis Underwood fra House of Cards SCANPIX