Dialkt r qlt på sms

Ungdommen styrer språkutviklingen via tastene.

  • Sven Arthur Ljosland
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 12 år gammel

Det ble lenge spådd at engelsk ville dominere ungdommens SMS-språk. I stedet blomstrer bruken av norske dialekter også på mobiltelefonene.

Helt ferske tall avslører at SMS-brukere mellom 8 og 14 år bruker langt mer dialekt enn engelske ord når de skal uttrykke seg. Faktisk så mye at selv bokmålsformen får hard konkurranse.

— Hovedtrekkene i SMS-språket er ganske stabile når det gjelder bruk av bokmål, forkortelser og tegn. Men det kan se ut som det er blitt mer vanlig å bruke dialekt og sosiolekt, sier førsteamanuensis Berit Skog ved Institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim til Fædrelandsvennen.

Hun gjennomførte i høst en spørreundersøkelse blant 321 barn og unge i Trondheim, og påviste utstrakt bruk av dialekter. 57 prosent av de spurte svarte at de brukte dialekt når de sendte meldinger, og Skog tror trenden gjelder andre deler av landet også.

Avtrykk

  • Dialekt brukes ofte i områder der det er naturlig i talespråket. Med dialekt setter vi vårt eget avtrykk på beskjeden, hilsenen og ikke minst på flørtemeldingen, sier hun, og eksemplifiserer med trønderske «Klæm. Gla i dæ» og «Kortid kjem du heim»?

Hennes studie bekrefter også det hun tidligere har påvist i andre undersøkelser av SMS-språket, nemlig at jentene på alle måter er ivrigst i SMS-bruken:

— De benytter de ulike elementene i språket i større grad enn gutter. For eksempel bruker 82 prosent av jentene forkortelser, mot bare 57 prosent av guttene. Det samme gjelder bruken av smilefjes og andre tegn, engelske ord og dialekt, sier Skog.

Enkelt og kjapt

Statistikken stemmer godt overens med SMS-hverdagen til Rebecca Anastacia Simonsen (15) i Kristiansand. Hun forteller at hun bruker både dialekt, forkortelser og smileyer.

— Jeg skriver veldig mye på Kristiansands-dialekt. Dessverre er det ikke så mange av vennene mine som gjør det, sier Simonsen, som går i tiende klasse på Oddemarka skole.

Hun fikk sin første mobiltelefon som åtteåring og lærte seg tidlig å begrense bruken av vokaler og andre unødvendigheter.

— I begynnelsen skrev jeg ordene helt ut. Men nå forkorter jeg det meste. Det gjør jeg jo først og fremst for å skrive enkelt og kjapt, sier Simonsen.

Dagens åtteåringer er allerede godt kjent med samtlige ingredienser i SMS-språket, men det er fortsatt fjortisene som bruker dem oftest. Særlig bruken av engelsk er liten blant de yngste. Her scorer 8–10-åringene bare 21 prosent i Berit Skogs undersøkelse, mot nesten syv av ti blant dem over 14.

— Jeg bruker rundt 30 prosent engelsk i meldingene mine, sier Simonsen.

Egen SMS til bestemor

Ofte begrenser engelskbruken seg til forkortelser som blant annet «cu» (ser deg) og «lol» (laughing out loud/ler høyt). Dette er kanskje også eksempler på uttrykk som kan velges bort, avhengig av hvem man tekster med. 65 prosent varierer nemlig SMS-språket sitt i forhold til mottaker, så også Rebecca.

— SMS-ene som går til bestemor skiller seg nok ut fra de andre jeg sender, ja! Men ikke når det gjelder engelsk. Bestemor er nemlig amerikansk, så hun forstår ord som «9ce» og «cool», sier hun.

Simonsen ramser opp noen av de vanligste SMS-uttrykkene, men hevder at hun ikke tar med seg disse inn i norsktimene. Berit Skog ser imidlertid en annen trend:

— Det er flere eksempler på at forkortelser fra SMS krydrer talespråket, som «seff!», «serr?» og «deff!», som henholdsvis betyr selvfølgelig, seriøst og definitivt, sier hun.

Ungdommens språk

Skog forteller at ungdommen alltid vil være den kreative kraften i utviklingen av SMS-språket.

— Forkortelser, tegn og koder er i konstant endring, og vil alltid være spesifikt for de unges SMS-språk. Det voksne språket vil anta andre uttrykksformer, selv om vi jo ser at også de som er eldre, tar i bruk godt innarbeidede forkortelser som d (det) og t (til) og gjerne avslutter SMS-er med en smiley.

Blant endringene som har skjedd de siste årene, nevner Skog «koz og klemz», som tidligere rundet av nesten hver eneste SMS.

— I dag er dette utrykket helt ut, noe som viser at SMS-språket endres. Slike endringer avspeiler også trender i språkutviklingen generelt, sier hun.

Hvilke sms-forkortelser bruker du? Fortell:

Publisert: