Sprekker i fasaden

Vellykket sceneadapsjon av romanen «Gratis og uforpliktande verdivurdering» om jakten på det perfekte hus og liv.

«Det er fett å ha det fett, men det er ikke fett å bo seg i hjæl», rappet Samvirkelaget i 2007 på den megetsigende låten «Ikke snakk til meg om interiør».

Siden den gang har boligmarkedet løpt enda mer løpsk, salgsspråket blitt mer fremmedgjørende og kampen om drømmehuset tilspisset. I sin roman «Gratis og uforpliktande verdivurdering» fra 2018 harselerer forfatter Marit Eikemo nettopp effektivt og morsomt med blant annet eiendomsmeglerspråk og hva det å selge og kjøpe en bolig, og hele den kulturen det fører med seg. Og selvsagt hva det kan gjøre med menneskene som står oppi det.

I teaterforestillingen er det fire skuespillere på scenen. Idun Losnegård og Kyrre Eikås Ottersen spiller paret Hanne og Andreas. Carina Furseth og Peder Lauvås spiller ungene deres, og går inn i diverse småroller som meglere, bankdame og venninne.

De to sistnevnte spiller mer typer, mens Losnegård og Eikås Ottersen spiller frem mennesker av kjøtt og blod med mange ulike sider, lengsler og følelser.

Sentralt står altså forholdet mellom Andreas og Hanne – for kommer ikke hverdagen til å bli mye bedre om de ikke bare får kjøpt seg en enebolig?

Jakten på den perfekte boligen er utgangspunkt for et tett og intenst samspill, der både små og store skjeletter faller ut av skapene – og skaper større og større sprekker i fasaden.

Romanen er fortettet, men på de 90 minuttene formidles historien effektivt. Hva er et hjem og hva er et hus er dreiningspunkt for mye av den tette og treffsikre dialogen. I romanen er det mange scener som sakte, men sikkert tegner opp detaljerte og mangefasetterte portrett av Hanne og Andreas.

Her er det naturlig nok kuttet og fortettet, så mye forsvinner, men det er likevel nok igjen til å føle både sympati og gjenkjennelse hos begge karakterene.

Scenografien er enkel og virkningsfull, en sofa, noe bord, gjennomsiktige vegger, en luftig leilighet. Men som likevel føles for trang for familien, eller spesielt Hanne. Losnegård i rollen som Hanne fungerer også som forestillingens forteller, hun snakker direkte til publikum, og dette fungerer fint.

Hun og Eikås Ottersen har et tett og godt samspill. Spesielt i første halvdel er det finmasket spill og små detaljer som driver fortellingen videre. I andre del gjør mørket inntog litt for voldsomt og kraftig. Det underbygges dessuten av en veldig tilstedeværende, illevarslende og faretruende musikk som oppleves som overtydelig.

Til tross for at forestillingen kjennes noe uproposjonert avsluttningsvis er «Gratis og uforpliktande verdivurdering» blitt en underholdende og småmorsom forestilling som forvalter satiren godt.