Statsminister Erna Solberg (H) og kulturminister Trine Skei Grande (V) presenterte fredag den nye kulturmeldingen «Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida».

– Jeg er en ekte kulturkjerring – midt i 50-årene og for anledningen kledd i svart. Teater, musikk, litteratur og andre kulturformer har gitt meg mye personlig glede opp gjennom årene, sa statsministeren fra podiet.

Kulturmeldingen skal danne grunnlaget for debatten om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer – og Trine Skei Grande sa på forhånd at hun forventet både kjeft og kritikk.

Det som preget mange bergenske kulturledere etter lanseringen av meldingen, var bekymring. En av dem var Bernt Bauge, direktør for Bergen Filharmoniske Orkester.

– Jeg må gi kulturministeren skryt for at hun knytter kulturmeldingen opp mot demokratibygging, ytringsfrihet og dannelse. Men det står, slik jeg oppfatter det, ingenting om tilføring av økonomiske ressurser og hvordan den praktiske politikken vil bli, sier Bauge.

– Alt annet enn beroliget

Det som skaper bekymring er spørsmålet om hvordan de store institusjonene skal finansieres i fremtiden.

Det ble oppstandelse i kulturlivet i Bergen da et ekspertutvalg satt ned av regjeringen foreslo at institusjoner som Den Nationale Scene (DNS) og Bergen Filharmoniske Orkester (Harmonien) skulle flyttes fra statsbudsjettet til fylkeskommunens budsjett.

BEKYMRET: Direktør for Bergen Filharmoniske Orkester, Bernt Bauge, er bekymret for følgene av den nye kulturmeldingen.
Tor Høvik

– Det er galskap, sa teatersjef Agnete Haaland den gangen.

Kulturmeldingen bekrefter dette: Fylkeskommunen vil få større ansvar for kulturoppgaver på regionalt nivå. Det skal tas faglige og skjønnsmessige vurderinger for å finne ut hvilke institusjoner og selskaper som har nasjonal verdi.

Staten skal i fremtiden «gi tilskudd til virksomheter som er spesialiserte eller unike i nasjonal sammenheng». Hvem dette er, står det ingenting om i kulturmeldingen.

– Trine Skei Grande lovet at jeg kunne puste med magen og slappe av etter at ekspertutvalget ville legge teatret under fylkeskommunen. Derfor gledet jeg meg til å lese kulturmeldingen. Men jeg er alt annet enn beroliget. For det er urovekkende at de synes å følge opp utspillet fra ekspertutvalget. Det statlige ansvaret må ikke pulveriseres. Norge er mer enn Oslo, så jeg skal jobbe med nebb og klør for at DNS forblir en nasjonal institusjon, sier DNS-sjef Haaland.

– Vi er satt i spill

Da kulturministeren la frem meldingen, sa hun at de skal snakke med kommuner og fylker for å få til en konkret ansvarsfordeling fra 2021, deriblant om hvordan institusjonene skal finansieres.

Heller ikke Bauge i Harmonien var beroliget av dette.

– Det er jo ikke så lett å få grep om hva de mener, men jeg føler at vi er satt i spill. Vi må åpenbart inn i en prosess med kommune, fylke og stat for å få vite hvilken finansieringsmodell orkesteret skal ha i fremtiden. Det gjør meg utrygg. Vi vil, som tidligere sagt, være en nasjonal institusjon med statlig finansieringsansvar, sier han.

– HELE LANDET DISTRIKTET: Kode-direktør, Petter Snare, er skuffet over den nye kulturmeldingen.
EIRIK BREKKE

Kode-direktør Petter Snare følger Bauges argumentasjon.

– Det eneste konkrete i meldingen er at staten skal ta mindre ansvar for feltet, og skyve ansvaret over på fylkene. Unntatt i Oslo. Derfor vil det største problemet med kulturpolitikken i dag bare bli forsterket i fremtiden, der alt som er i Oslo er nasjonalt, og hele resten av landet og Bergen blir sett på som distriktet, mener Snare.

Han mener kulturmeldingen legger vekt på at kulturen skal gjøre det kulturfeltet allerede gjør hver eneste dag.

– Samtidig inneholder den ingen signaler om økte ressurser, eller en mer rettferdig fordeling av dem. Kode er Norges nest største kunstmuseum og får fem prosent av bevilgningene Nasjonalmuseet får. Det er en enorm skjevfordeling av statens penger til kultur, og det er ingenting i denne meldingen som tyder på at de har tenkt å gjøre noe med dette, sier Snare.

– Trekker frem viktige ting

Anders Beyer i Festspillene mener kulturmeldingen trekker frem viktige områder, som at ytringsfriheten er under press, at demokratiet er sårbart, og at kunsten blir et stadig viktigere middel til å sikre og fastholde vårt demokratiske verdigrunnlag.

Han tolker meldingen noe mer positivt enn de andre kulturlederne.

– Vi var spent på om det ville komme noen tydelige føringer med tanke på regionreformen og overflytting av ansvaret for kulturoppgaver til fylkeskommunene i denne kulturmeldingen. Men det virker som at staten fremdeles skal ha ansvar for oppgaver som krever et nasjonalt overblikk, sier Beyer.

POSITIV PARTIKAMERAT: Kulturbyråd Julie Andersland er positiv til den nye kulturmeldingen.
Tor Høvik

Også Tone Tjemsland, som er direktør for Carte Blanche, mener det er mye bra med kulturmeldingen.

– Jeg liker den eksplisitte vektleggingen av ytringsfrihet, armlengdes avstand og samisk- og minoritetskultur.

Men hun frykter at den bebudede nye ansvarsfordelingen mellom stat, fylke og kommune, der det regionale og lokale skal få mer makt, kan føre til en mer tilfeldig kulturpolitikk.

– Kommuner og fylker kan ha en svært ulik kulturpolitikk, spennet er stort. Noen steder er man aktive og satser, andre steder gjør man det ikke i like stor grad. Hvordan dette skal løses kommer det ikke klart frem av meldingen, sier hun.

Positiv kulturbyråd

Kulturbyråd i Bergen, Julie Andersland (V), mener det er flere gledelige ting med kulturmeldingen.

– For det første er det tydelig at regjeringen ønsker å rydde opp i det lappeteppet av finansiering og ansvar som i dag er fordelt mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. For det andre vil flere oppgaver bli flyttet til de nye regionene, noe som er viktig for å gi mindre avstand mellom folk og den kulturpolitikken som føres.

– Sist, men ikke minst er jeg glad for at det slås ettertrykkelig fast at vi fremdeles skal ha nasjonale institusjoner og en nasjonal kulturpolitikk overfor unike aktører og landsdekkende fagmiljøer. Når regjeringen nå slår fast at overføringene fra staten til kommunene og fylkeskommunene skal ha kulturpolitiske begrunnelser, er jeg trygg på at vi også i fremtiden vil ha nasjonale institusjoner som DNS og Harmonien i Bergen, sier hun.