Supervittige brudepiker

Venninner, sjalusi og bryllupsgalskap = sommerens morsomste

Når du minst venterdet, kommer filmer som dette dalende, fulle av overraskende friskhet og oppløftende komikk.

Denne artikkelen er over 11 år gammel

Det skjedde med "Hangover" (den første), og "Bridesmaids" kan gjerne ses på som et kvinnelig svar på den. Bare at denne er hakket smartere.

Med et fandenivoldskflir ikler den seg jentefilmens gevanter – les: bestevenninner, ringen som endelig sitter på fingeren, bryllupsforberedelsene – for så å ta fullstendig rotta på bryllupshysteriet mange bisarre utslag.

Full av gjenkjennelig jentehumor stjeler den også litt fra guttehumorens mer plumpe domener.

For å være konkret: Vi snakker promp, spy og voldsom diaré (Judd Apatow er tross alt produsent).

Selvsagt handler det om den effektfulle påpekningen "Se! Jenter driter!"

Men bare litt. For når ulekkerhetene plasseres i en eksklusiv brudesalong, får de en flertydig funksjon. Damene driter ikke bare, de driter i. Vasken, buksen, bryllupsstasen.

Og mens regissøren leker seg hemningsløst med våre fantasier om hva som skjer, eller kan skje, i de kritthvite, luksuriøse omgivelsene, sender han den magesjuke bruden forkavet ut på gaten. Sittende på asfalten i en sky av hvit tyll og sateng, driter hun seg ut. Og smokk! Der fikk brudebildets romantiske renhetsklisjé et salig kanonskudd for baugen.

Ført i pennenav Annie Mumolo og hovedrolleinnehaver Kristen Wiig, har "Bridesmaids" elementer av "Sex and the City", tredd på vrangen og strippet for glamour.

Wiig spiller Annie, en enslig noen-og-tretti-åring med kjedelig butikkjobb og et løselig forhold til drittsekken Ted, vidunderlig spilt av Jon Hamm. Altså selveste Don Draper.

Blakk som Annieer, og følelsesmessig frustrert, står utfordringene i kø da hun som forlover for bestevenninnen Lillian (alltid skjønne Maya Rudolph) må arrangere gavefest, utdrikningslag og alt det andre pengeslukende styret som følger i kjølvannet av et ordentlig planlagt amerikansk bryllup.

Helvete bryter løsidet Helen (Rose Byrne) entrer scenen som en av de fire utvalgte brudepikene. Stinn av gryn, elegant og ubegripelig vakker truer hun med å ta over både bryllupsplanleggingen og statusen som Lillians bestevenninne.

"Bridesmaids" hvilertungt på Kristen Wiig, et komedietalent av guds nåde. Neddempet, med perfekt mimikk og timing, gjør hun Annie til noe mer enn bare en lattervekkende figur. Skikkelsen, og filmen, er et nydelig eksempel på hvordan humor fungerer best når den bunner i og reflekteres av en sårhet, en smerte, noe dypt menneskelig.

Smart situasjonskomikkvevd sammen med uforglemmelige enlinjere. Et manus som tuller så godt med alle sjangerkonvensjonene at filmen blir uforutsigbar i sin forutsigbarhet. Det er "Bridesmaides" i et nøtteskall.

Se bare på Megan (Melissa McCarthy) i den obligatoriske rollen som tjukk jente. Jeg aksepterer henne glatt som en hysterisk vittig ekvivalent til Zack Galifianakis' Alan i "Hangover". Men sannelig. Wiig og Mumolo vil mer med henne.

"Bridesmaids" er ikkebare en perfekt film for en lykksalig kinokveld med venninnegjengen. Den egner seg strålende som datefilm.

Og, ikke minst: den bør være et must og bli en klassiker på utdrikningslagets vorspiel.