Rusten fiskebåt ble Festspill-kunst

Dette er ikke en rustholk som har forlist i Byparken. Dette er en rustholk som er blitt Festspill-kunst.

KUNSTNERISK INNGREP: I seks uker skal restene av fisketråleren «Vima» ligge i Byparken. Foto: RUNE SÆVIG

  • Kari Fauskanger
    Mathopen
Publisert:

Fiskebåten begynte sin seilas på de syv hav som tråleren «Meløyvær», med Bergen som hjemmehavn. Nå er tråleren «Vima» blitt utstillingsobjekt.

I seks uker skal flere tonn rustne skipsdeler plassert i Byparken være en vesentlig del av årets Festspillutstilling.

— Jeg kvapp da jeg så den første gangen. Den har en uventet plassering, jeg må bruke litt tid på å venne meg til den og gjøre meg opp en endelig mening. Det er en utstilling med symbolikk på mange plan, sier Bodil Friele.

Hun er selv kunstner og dessuten leder for Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykning av byen. Hun tror installasjonen «Vima» vil vekke både undring og debatt i Bergen.

Sammen med hundrevis av skuelystne hadde hun møtt opp for å overvære åpningen av årets Festspillutstilling. For første gang i utstillingens 38-årige historie, foregår den i sin helhet i byrommet utenfor Bergen Kunsthall. Utstillingslokalene er stengt for oppussing. Da passet det fint med Marianne Heier som festspillutstiller. Kunstneriske inngrep utenfor gallerirommet er en vanlig arbeidsmåte for henne.

Vender på verdiene

Heier oppdaget fiskebåten «Vima» i Kirkenes for seks år siden. Da var den fortsatt brukbare tråleren tatt ut av drift, og hadde ligget til kai i mange år. Skipet hadde pådratt seg mye gjeld i form av dagbøter, og de russiske eierne fant det ikke lønnsomt å innløse fartøyet og sette det i stand.

«Vima» ble sendt til opphogging og endte som skrapjern. Det er noen av levningene etter «Vima» som nå ligger oppstablet utenfor Bergen Kunsthall.

— Hva er verdi? er et av spørsmålene Marianne Heier stiller.

Gjennom hele sin kunstneriske praksis har hun arbeidet med estetikk og økonomi.

— Jeg er opptatt av forskjellige måter å forstå verdi på. De stemmer jo ikke alltid overens.

— Alle er enige om det økonomiske systemet, men det har sine begrensninger. Det er mye som faller utenfor det tradisjonelle systemet, dugnad, alt som foregår i en familie, hele den uformelle sektoren. Mange av de myke sidene i samfunnet passer heller ikke inn i systemet som fastsetter verdier. Verden er mye mer kompleks, sier hun.

Sporene forsvant

Heier ser mye av utviklingen i den internasjonale finansverden de siste tiårene symbolisert i «Vima»s skjebne.

— I begynnelsen, da den var i norsk eie, var det lett å følge utviklingen, hvem som eide båten og i hvilke farvann den gikk. Etter hvert som «Vima» skiftet eiere ble det vanskeligere og vanskeligere å følge sporene, sier Heier.

Tittelen på Festspillutstillingen er «Surplus». Det betyr overskudd eller merverdi. «Surplus» har både politisk, økonomisk og sosial dimensjon i tillegg til det kunstneriske og estetiske. Finanskrisen er bakteppe for utstillingen.

Globalisering

— Det er store og vanskelige spørsmål du tar opp i verket ditt?

— Ja. Jeg synes selv det er vanskelig. Jeg spør meg selv hvordan det skal gå med oss nå, med Europa, og hvordan skal vi i Norge forholde oss til det som skjer nå. Jeg synes det er nærliggende å se på mitt eget felt, kunstfeltet.

— I Italia har de for eksempel ikke råd til å reparere gamle bygninger etter jordskjelvet forrige uke. Det er noe grunnleggende som står på spill i forhold til vår kulturelle identitet akkurat nå. Vi sitter tilsynelatende trygt her i dette landet, både fordi vi har oljepengene, og et politisk system som virker. Her er solid og trygt. Men vi er også en del av verden og det internasjonale kunstfeltet. Krisen vil få effekt for oss også, sier Heier.

Hun mener kunsten står med ett ben innenfor og ett ben utenfor det etablerte økonomiske systemet, og tror kunsten kan se på det som nå skjer med et annet blikk.

— Kunsten kan være et verdifullt frirom fra den markedstilpassede verdikjeden, tror hun.

Diamant i veggen

Festspillutstillingen består av to verk. «Vima» er det ene. Det andre var en performance på åpningsdagen, som ble avsluttet med at en diamant ble murt inn veggen i Bergen Kunsthall.

Les også

Diamant

Diamanten er en gave fra kunstneren til kunsthallen. Gaver er også en del av Marianne Heiers kunstneriske prosjekt. Hun betaler dem selv, ikke av stipender eller andre offentlige midler, men av penger hun har tjent ved eget arbeid, eller ved å selge verk. For å finansiere diamanten har hun solgt egne verk produsert de siste fem årene.

— Likevel har jeg bare hatt råd til en diamant på størrelse med en fjerdedel av neglen min, sier hun.

Håper på nysgjerrighet

Det er også laget en bok, en «reader» til utstillingen. Der drøfter forfatterne tankene som ligger bak Marianne Heiers arbeider.

— Boken er en viktig del av prosjektet. Det er en tverrfaglig tilnærming til spørsmålene jeg prøver å belyse i utstillingen og jeg tror den vil bidra til en dypere forståelse av prosjektet, sier Marianne Heier. Hun understreker at det ikke vil være nødvendig kjøpe boken for å få utbytte av verkene.

— Hvordan tror du bergenserne vil ta imot kunstprosjektet?

Hun håper publikum vil se på det med undring og nysgjerrighet, men tror det også kan virke litt provoserende.

Flere av de fremmøtte på åpninger er enige at installasjonen «Vima» kan komme til å provosere debattglade bergensere.

— Den vil nok vekke debatt, sier Anne Willand fra Telenors kunstsamling. Selv synes hun at det er en interessant installasjon, som er svært forskjellig fra de foregående festspillutstillingene, men hun tror ikke «Vima» er noe for Telenors kunstsamling.

Hva synes du om årets Festspill-kunst? Si din mening i feltet under.

KUNSTPRAT: Dronning Sonja kastet som vanlig glans over åpningen av Festspillutstillingen. Hennes reaksjoner på skipsvraket i Byparken var det bare festspillutstiller Marianne Heier som fikk høre. Foto: RUNE SÆVIG