Kuppet drømmerolle

For å bli klar som Halvbroren, fikk skuespiller Frank Kjosås bank flere ganger i uken.

TØFFE TAK: Skuespiller Frank Kjosås (til v.) fra Øystese kapret rollen som selveste Halvbroren i NRKs store filmatisering av Lars Saabye Christensens roman. Kjosås måtte igjennom intens trening for å bli klar til rollen som boksetalentet Fred Nilsen. Denne scenen er fra debutkampen, der Fred går under kallenavnet «Håpet fra Fagerborg». FOTO: NRK MONSTER/NRK

— Var du noen gang redd?

- Ikke under innspillingen, men under treningen ja. Jeg er jo en relativt liten kar som aldri hadde bokset før, og plutselig måtte jeg stå i ringen og bokse mot norgesmesteren og lederen for Oslo Bokseklubb. Og de slo så hardt de kunne slå, uten å knekke nesen min. For å ikke skade meg måtte de slå med åpen hånd, og ikke knytte nevene. Jeg oppdaget fort at jeg ikke er så glad i verken å slå eller å bli slått. Det var egentlig ganske spesielt å bli slått flere ganger i uken i flere måneder.

— Hvor mye trente du?

- Jeg måtte løfte tunge vekter med personlig trener for å bygge meg opp. Jeg var jo ikke akkurat en megasvær person. I tillegg spiste jeg masse, og drakk proteinpulver for å bli større. Jeg trente fire-fem ganger i uken i fire måneder. På samme tid jobbet jeg dobbelt på teateret. Jeg hadde prøver på stykket Sjuk ungdom, og sto på scenen i Skatten på sjørøverøya. Det var en periode med lite søvn og mye jobb. Men det var gøy, og all treningen ga og mye energi.

— Hvordan gikk innspillingen av boksescenen?

- Det var vanskelig, for du kan ikke øve deg på en boksekamp på samme måte som du øver deg på en vanlig scene. Du må bare bokse. Det var ekstremt intenst, og vi holdt på i Kanonhallen i Oslo i en uke. Han som jeg bokser mot i den scenen har bokset i mange år, så han måtte la seg treffe av meg innimellom.

— Hadde du lest boken før innspillingen begynte?

Les også

«Han er perfekt»

- Da jeg fikk vite at jeg skulle på autidion, leste jeg boken fem ganger på rad. Første gang jeg leste den er en av de største leseropplevelsene jeg har hatt. Boken er så altomfattende og massiv, og Lars Saabye Christensen løfter historien til en annen virkelighet. Etter at jeg fikk TV-manuset konsentrerte jeg meg kun om det, og la boken vekk.

— Nicolai Cleve Broch spiller hovedpersonen Barnum, din halvbror. Hvordan var han som lillebror?

- Å, det er jo dette som er så synd! Da jeg fikk jobben gledet jeg meg enormt til å jobbe med Nicolai, for han er en av mine største idol. Han er enormt dyktig. Men det viste seg at vi bare hadde en scene sammen, ettersom han spiller Barnum som voksen, og Oscar Lundevold spiller Barnum som barn. Men Oscar og jeg fikk et veldig nært forhold.

— Hvordan gikk det å slå om til oslodialekt?

- Det gikk egentlig greit. Jeg bestemte meg for å bare snakke oslomål konsekvent under innspillingen, også når vi ikke hadde opptak. Man må snakke det så mye at man kommer over en terskel der alt høres rart og kunstig ut. Man får trening i språkovergang på teaterhøyskolen. Jeg lyttet til opptak av replikkene til Nicolai for å tilpasse meg måten han snakket på. Jeg øvet meg på å si ting på samme måte som ham. Det var først når jeg kom hjem om kvelden at jeg gikk tilbake min vanlige måte å snakke på.

— Hvordan har innspillingen vært?

- Innspillingen har foregått i Oslo, Ålesund, Berlin og i studio på Jar, og pågikk i 99 dager. Dette er det største prosjektet jeg har vært med på. Jeg var med på 48 innspillingsdager. Det har vært helt fantastisk, og jeg skulle gjerne gjort det hele igjen. Vi hadde en vanvittig god energi på settet. Kanskje kan vi lage sesong to også.

— Bortsett fra boksingen, hva kommer du til å huske best fra innspillingen?

- Å få lov til å spille med Ghita Nørby. Det var helt utenomjordisk. Hun er så ekstremt dyktig, og en skuespiller som jeg ser veldig opp til. Noe av det vakreste med å være skuespiller er at alder og kjønn viskes ut. Det viktigste blir historien som skal fortelles.

— Serien er allerede solgt til 13 land. Hvordan blir det å bli TV-stjerne i Makedonia?

- Akkurat det er en rolle jeg syns er vanskelig å få tak på. Eksponeringen er litt skummel. Men jeg må bare ta det med knusende ro. Samtidig håper jeg jo at serien skal få flest mulig seere. Jeg håper at folk blir like glad i serien som vi er blitt. Det er på tide at barnet skal stå på egne ben snart.