Stemmens debut

Halla kunne konkurrert med Dybdahl.

Publisert:
Helge Olsen

Den bebrillede, unge mannen med barten. Den følsomme, vakre mannsstemmen. Den litt spesielle rytmen i den åpenbare pophiten «Illuminate The Sky» som innleder debutalbumet.

Disse førsteinntrykkene signaliserer at Martin Halla er mye mer enn en gjennomsnittlig popartist. Er en uteksaminert med A-er fra jazzlinjen på Griegakademiet, har en vel musikalske ambisjoner. Halla tok snarveien til kontrakt med stort plateselskap via TV-konkurransen The Voice, og kanskje var det der han tråkket feil. For når de musikalske faktorer på de elleve øvrige sangene på albumet summeres, blir resultatet skuffende middels.

Jo, her er søte popsanger, og stemmen er overbevisende og altså veldig vakker hele veien. Halla burde kunne gitt Thomas Dybdahl konkurranse om lytterne, men overbeviser ikke som popartist. Det høres ut som han ikke helt finner seg til rette i tekstene, han blir en avsynger mer enn en avsender. Dessuten antyder han vokale ferdigheter av både sakrale og improvisatoriske kvaliteter som ikke spilles ut her. Derfor ebber albumet ut med spørsmålet: Er det slik popmusikk Halla ønsker å holde på med?

Enig med vår anmelder? Si din mening!

Martin Halla: «Winter Days» (Universal)

Publisert: