Kometkarriere for motedesigner fra Sotra

Rett før jul ble motedesigner Frida Hustig fra Sotra fast ansatt i det tyske motefirmaet Malaikaraiss. – En dag skal jeg starte mitt eget klesmerke, sier hun.

– Jeg liker at klærne jeg lager skal passe både til menn og kvinner, sier Frida Hustig, som her viser to tegninger av klær hun har designet.
  • Magne Fonn Hafskor
    frilansjournalist
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Ting har skjedd fort rundt 23-åringen fra Glesvær. Hun fullførte studiene ved den danske mote- og designskolen Scandinavian Academy of Fashion Design våren 2019.

Siden har hun både fått fast ansettelse som designassistent i det anerkjente tyske motefirmaet Malaikaraiss – og designet en jakke som har blitt avbildet i det danske motemagasinet In.

– Det siste var egentlig bare et prosjekt for meg selv. Jeg ønsket meg en ny jakke, forklarer hun.

– Jeg liker at klærne jeg lager skal passe både til menn og kvinner, så jeg syr ikke så mye tettsittende klær. Det går mest i «oversize», med brede skuldre og hemmelige detaljer i som man må kikke litt ekstra etter.

– Hva betyr det å få en slik plassering i et motemagasin?

– Først og fremst er det veldig kjekt at noen legger merke til arbeidet mitt. Så er det bare å vente og se om noen får fatt i navnet, sier Frida Hustig.

Antrekk presentert i det danske motemagasinet In under tittelen «Homme girls». «Blazer: Frida Hustig» står det i billedteksten. – Jeg sydde den egentlig bare fordi jeg ønsket meg en ny jakke, sier hun.
Under nedstengningen i fjor laget Frida Hustig noen illustrasjoner med motiv av frukt og planter. Hun har nå fått produsert to av disse som silkeskjerf i en egen minikolleksjon.

Frida Hustig vokste opp på Glesvær, og fikk tidlig interesse for klær. Den første symaskinen fikk hun til 12-årsdagen, men den ble stående ubrukt.

– Jeg likte best å tegne klær, så jeg kom aldri i gang med å sy, sier hun.

– Alle de andre klaget når vi fikk tegneoppgaver på skolen, mens jeg syntes det var kjempegøy. Jeg kjøpte også «fashionary»-bøker der man kunne tegne klær på ferdigtegnede modeller. Det var egentlig slik det startet.

Etter å ha tatt studiespesialisering med formgivningsfag på Sotra videregående skole, var hun litt i villrede om hva hun skulle gjøre videre. Drømmen var å flytte til New York for å studere «fashion management», men Frida innså at det både ville bli veldig dyrt og at hun ikke var så opptatt av forretningsbiten.

– Jeg elsket å designe klær, men visste ellers ingenting om motebransjen og hvordan å sy. Så jeg sjekket hva som fantes av designskoler i Europa, og googlet meg frem til Margrethe-skolen i København.

Denne heter nå Scandinavian Academy of Fashion Design (forkortet SAFD), og regnes som Skandinavias ledende mote- og designskole. Tidligere studenter har blant andre vært de danske prinsessene Benedikte og Elisabeth og motedesignerne Susanne Rützou, Lene Sand og Benedikte Utzon.

– Jeg syr ikke så mye tettsittende klær. Det går mest i «oversize», med brede skuldre og hemmelige detaljer som man må kikke litt ekstra etter, sier Frida Hustig.

– Var det vanskelig å komme inn? Måtte du ha høye karakterer?

– Nei, de så ikke på karakterer. De ba meg sende en portfolio med mine kreasjoner. Da hadde jeg bare mine oppgaver fra formgivningsfagene. Jeg sendte noen bilder av skulpturer jeg hadde laget og mange tegninger av mine «designs» – og det var tydeligvis nok.

– Det er en privatskole?

– Ja, så det kostet litt å gå der. Det var egentlig veldig spontant. Jeg fikk svar om at jeg var kommet inn i april eller mai 2016, og flyttet til København i august.

Små ting gjør stor forskjell

Undervisningen ved SAFD er treårig, og fokuserer mye på håndverket. Man skal lære solide ferdigheter innenfor mønsterdesign, syteknikk og drapering.

– Det er mye tekniske greier. Du skal vite hva du holder på med, men det har vært superinteressant å lære seg faget. Det er en kunst å kunne det. Innimellom glemmer jeg at jeg faktisk har mulighet til å lage akkurat hva jeg vil og konstruere akkurat det plagget jeg ønsker.

– Men det må vel være tilpasset en modell som skal gå med klærne?

– Det er riktig, så på oppgavene fikk vi alltid vite størrelsen på modellen, som oftest 36.

Da går man ut fra grunnmønsteret, og ut fra den formen utvikler man det ønskede mønsteret for plagget man skal lage.

– Man legger til centimeter hvor det behøves, lager innsnitt og utvikler de rette mål for at denne personen skal kunne passe inn i det.

Når mønsteret er ferdig konstruert, klippes det ut i «stout» (bomullslerret), som så sys opp for å se hvordan det passer til modellen.

– «Stouten» og mønsteret rettes til etter eventuelle endringer, før det så sys opp en eller flere ganger til. Til slutt syr man det opp i det stoffet plagget skal lages av – så det er en lang prosess.

– Hva må til for å skille seg ut i moteverdenen?

– Trender endrer seg fra dag til dag, og det kan derfor være veldig vanskelig å være original. Jeg tror det viktigste er at det man jobber med har høy kvalitet og at du skaper noe du virkelig elsker, sier hun.

– Selv vil jeg helst bort fra trender, og heller legge vekt på spennende detaljer og løsninger. Små ting kan gjøre en stor forskjell, som hvilke knapper man bruker eller hvordan sømmene er lagt til.

Under nedstengningen i fjor laget Frida Hustig noen illustrasjoner med motiv av frukt og planter. Hun har nå fått produsert to av disse som silkeskjerf i en egen minikolleksjon.

Drømmer om eget klesmerke

Inkludert i skolens program var et «internship» (midlertidig ansettelse for studenter) i et motefirma. Frida Hustig fikk prøve seg hos Malaikaraiss i Berlin – en klesdesigner som jobber med ready to wear- og smykkekolleksjoner. Sist sommer ble hun tilbudt lærlingplass der, og før jul ble hun fast ansatt som designassistent.

– Malaikaraiss er en liten bedrift, så jeg får ta del i alle seksjoner i produksjonen. Jeg får designe litt, sy opp prototyper, og er med på å velge materialer for kommende kolleksjoner. Jeg får også innblikk i hvordan forretningsdelen fungerer.

– Det er vel en god måte å komme inn i bransjen, i stedet for å drukne i en stor bedrift?

– Ja, det er helt supert. Man blir godt kjent med alle, og alle blir inkludert i de fleste oppgaver – slik at man får se hvordan alt foregår. Vi får også ha direkte kontakt med Malaikaraiss selv. Er det noe man lurer på så er det bare å spørre.

– Hvordan er hun som sjef da?

– Hehe. Hun kan være litt streng, men på en god måte. Hun vet hvordan ting skal bli gjort. Hun har jo drevet med det lenge, og vet hva hun holder på med.

– Får navnet ditt stå noe sted?

– Nei, man må tåle å stå litt i skyggen, men det gjør meg ingenting nå.

– Men drømmen er vel å begynne for deg selv?

– Det har det alltid vært. Absolutt. En dag skal jeg starte opp mitt eget klesmerke, sier hun, og forteller at hun allerede viser frem egne ting på sin Instagram-konto.

– Jeg har ingen ambisjoner om storproduksjon, men heller skape et lite «brand» med høy kvalitet og hvor man kan se at det er meg tvers gjennom, understreker hun.

– Det er godt å kunne gå i gang med egne prosjekt ved siden av arbeid og holde i gang min egen kreativitet, sier Frida Hustig, som drømmer om å starte opp sitt eget klesmerke.

– Vil du etablere deg i Berlin da?

– Nei, planen min er være med på å styrke Mote-Norge.

– Hvilket råd vil du gi til andre som ønsker å gå en liknende vei?

– Du må våge å drømme stort, og ta sjanser. Det kan være skummelt i begynnelsen, men det er ingen som går inn i noe nytt uten å være nervøs, sier hun.

Frida Hustig mener det er en tøff bransje å komme inn i, men hun tror at man kan komme veldig langt ved å være motivert, stå på og ha det gøy med det man jobber med.

– Jeg får gjøre det jeg liker, det er alltid nye utfordringer og man lærer hele tiden noe nytt. Det å flytte til utlandet er ikke så farlig som man tror. Jeg hadde jo aldri trodd at jeg skulle ende opp med å jobbe for et klesmerke i Berlin.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
  1. Motehus
  2. Klær
  3. Planter
  4. Design
  5. Kultur

Les videre

  1. – Folk som provoserer må tåle å bli provosert

  2. Han mener Festspillene ble skremt til å trekke seg fra samarbeid med «Sløseri­ombuds­mannen»

  3. Hun skal smykke rådhuset med 2000 bergensere

  4. Han er blitt verdens­kjent med musikk inspirert av eldgamle, nordiske tradisjoner

BT anbefaler

Fullsatt kirke tok farvel: – Det skjedde så fort og uventet

Torsdag ble Noah Landro (12) begravd etter dødsulykken i Øygarden.

LES SAKEN