Bob Dylan får Nobelpris

Litteraturprisen går i år til den amerikansk musikklegenden.

75 år gamle Dylan har vært nevnt som en aktuell kandidat til prisen siden han for første gang ble nominert i 1997. Men, i motsetning til dem som har fått prisen tidligere, er Dylan først og fremst musiker, ikke forfatter.

Dylan får Nobels litteraturpris for å ha skapt nye poetiske uttrykk innenfor amerikansk sangtradisjon, opplyste Sara Danius fra Svenska Akademien i Börshuset i Stockholm da hun kunngjorde prisvinneren.

Den politiske Dylan

Artisten, komponisten og tekstforfatteren Bob Dylan slo gjennom som visesanger i 1962.

Med «The Freewheelin' Bob Dylan» (1963) og særlig «The Times They Are A-Changin'» ble Dylan en stemme for generasjonen av studenter og andre som demonstrerte mot Vietnamkrigen og urettferdighet i samfunnet – en rolle han selv raskt ble ukomfortabel med.

– Jeg vil ikke skrive for folk lenger. Jeg vil ikke være en talsmann. Fra nå av skal jeg skrive fra innsiden. Jeg er ikke del av noen bevegelse eller organisasjon, sa han i 1964.

– En stor poet

I et intervju etter selve utdelingen sa prisutdeler Sara Danius på spørsmål om Bob Dylan fortjener prisen, at «selvsagt gjør han det».

– Han er en stor poet i en den engelskspråklige tradisjonen.

– Han gjenoppfinner seg selv konstant, sa Danius, som anbefaler å starte med albumet «Blonde on Blonde».

Så langt er det kommet 36 studioalbum fra artisten. Det siste, «Shadows in the Night», ble utgitt i 2015.

Prisvinneren får ta imot Nobelprisen i Stockholms konserthus 10. desember.

– Nå ble jeg glad!

– Nå ble jeg glad! Jeg hadde egentlig mistet troen på at han skulle vinne Nobelprisen, sier Tom Roger Aadland. Han er musiker og forfatter, og har akkurat oversatt Bob Dylans «Blonde on Blonde» til nynorsk, der den har fått tittelen «Blondt i Blondt».

– Jeg tror imidlertid Nobelprisen trenger Dylan mer enn Dylan trenger Nobelprisen.

– Hva mener du med det?

– Slik jeg ser det er kunsthistoriens tre største navn Shakespeare, Picasso og Dylan. Så kan man alltids spørre seg om man skal plassere Dylan i kategorien litteratur. Men jeg mener ordet er såpass sentralt hos Dylan, at det kan man, sier Aadland.

Han mener noe av det som karakteriserer Dylans bruk av nettopp ordet, er det store spennet i tekstene hans.

– På sanger på tre-fire minutter kan han vise større spenn enn det romanforfattere klarer på flere hundre sider.

– Du har selv oversatt «Blonde on Blonde» til nynorsk. Hvilke utfordringer bød det på?

– Setningene hans er skåret fullstendig ned til beinet, gjerne bare på syv-åtte stavelser, men likevel fulle av mening. Det er veldig vanskelig å oversette slike mangetydige setninger til et annet språk, sier Aadland.

– Vanskelig å forstå

Men ikke alle er like fornøyd med tildelingen:

– Etter å ha oversett for eksempel Philip Roth, Don DeLillo, John Updike og Joyce Carol Oates gjennom flere tiår, velger De Aderton å gi prisen til Dylan? Det lar seg vanskelig forstå som annet enn en langfinger til den amerikanske romankunsten, sier kritiker Bernhard Ellefsen – som både er blitt tildelt Hestenes-prisen og er blitt kåret til årets litteraturkritiker – i affekt.