Hekser verdt å merke seg

Gode musikalske anslag og spenstig tekst i nitrist lokale

Mye fungerer i Ole og Marcus Paus' operaversjon av Roald Dahls «Heksene», som hadde premiere i Odda fredag kveld. Den nifse og frodige handlingen der Storheksa vil forvandle alle barn til mus, håndteres av et sterkt scenisk ensemble. Bunnsolide sangstemmer og scenisk fokus preger de medvirkende.

Jorunn Torsheim fyller rollen som gutten med riktig substans, mens Tora Augestad er en ganske skremmende Storheks som gjør inntrykk. Torill Eriksen, med lang erfaring fra Den Norske Opera, viser hvor viktig det er hele tiden å spille for bakerste benk. Diksjon og utstråling er forbilledlig i både sang og tale, her har noen av de øvrige medvirkende en del å gå på. Silje Aker Johnsen som Fru Jenkins viste løfterike kvaliteter som koloratursopran med god teknisk kontroll og spenstig energi.

Musikken til Marcus Paus fyller heksedramaet med innhold, hentet fra ulike kilder og sydd sammen til en smakfull helhet. Noen av sekvensene mangler en iørefallende melodi. Men det er også flotte øyeblikk som gjør inntrykk, fordi han tilstreber å la musikken være en del av en større helhet. Teksten til Ole Paus er et enda større aktivum i forestillingen, fordi den evner å være burlesk, morsom og ettertenksom på en gang. Nettopp samvirket mellom musikk og tekst fungerer godt fordi far og sønn åpenbart har god kjemi, og åpenbart har understøttet hverandre i prosessen med å lage «Heksene».

Litt innstramming kan likevel gjøres her og der, og avslutningssekvensen ble scenisk brå og litt uforløst. Orkesteret på elleve musikere, ledet av Per Kristian Skalstad, ble benyttet i altfor liten grad av komponisten — i lange perioder var det kun piano som ledsaget solistene på scenen, noe som bidro til et monotont lydbilde tross godt spill av pianisten.

Regien til Johan Henrik Neergaard grep aktørenes energi og formet en tiltalende forestilling som engasjerte. Noen sekvenser ble likevel litt langdryge. I tillegg var spillestedet nitrist, og når scenografien i tillegg mangler oppfinnsomhet og fremstår som temmelig fargeløs, trekker dette helhetsinntrykket ned. Likevel var det stor jubel fra de fremmøtte, og initiativet til Hardanger Musikkfest og Gloppen Musikkfest om å lage opera på norsk, med norske aktører, er forbilledlig.

ESPEN SELVIK

Er du enig med vår anmelder? Si din mening her: