Prince - helt konge!

Her var det ikke mye å trekke.

svp://22862
5 av 6 hjerter
Einar Engelstad

En tanke forsinket nærmere halv ni kommer den lille purpurguden på scenen. Begynner rolig og fredelig med gitarsolo og en ny rolig låt. Men dette er strengt tatt ikke kvelden for kontemplative ballader. Før det er gått fem minutter er det funk, soul og rock som dominerer. Med «Let’s go Crazy» slår Prince an tonen for kveldens tema. Sheila E har kommet frem på venstresiden og det er nesten som i «Purple Rain» for 25 år siden.

Kveldens konsert var den første på den andre avdelingen av årets europaturne som begynte i sommer. Egentlig skulle turneen ha startet i Helsingfors for tre dager siden, men denne konserten ble avlyst. Uvisst av hvilken grunn. For mannen har alltid vært kjent for å være litt uberegnelig. Men når han først har kommet på scenen er han heldigvis til å stole på.

Så er det tid for «Delirious». Prince danser, tar en piruett og svinger på hoftene. Det er funky og orgelet til Morris Hayes og trommene John Blackwell gjør hallen om til rene kirken med heftig gospelshow. Det meste av salen er allerede frelst og strekker armene over hodet.

Do You know this song? Selvfølgelig gjør publikum det. «1999» følges av Chics gamle discohit «Le Freak».

Nå er det virkelig begynt å bli temperatur i salen. 7-8000 mennesker hopper opp og ned. Lyden er så perfekt som det går an å få den i en hall av denne størrelsen, og storskjermen bak scenen fungerer upåklagelig. Men selv om musikerne er samstemte som en fryd, er det overhode ikke glatt eller sterilt.

Artikkelen fortsetter under artikkelen.

svp://22860

Så er det de tre korjentene Elisa Dease, Olivia Warfield og Shelby Johnson som overtar scenen. Et praktfullt potpurri i gospelformat der det er mulig å gjenkjenne blant annet Simon & Garfunkels klassiske «Bridge over troubled water». Snakk om frelseskveld.

Mindre salig blir ikke stemningen i salen da Prince er tilbake. «Purple Rain» med snøflak dalende på storskjermen bak og scenen er badet i purpurfarget lys. Gitarsolo som ingen andre enn purpurguden kan. Og salen korer med begeistret med. Hadde det ikke vært for at konserten bare har vart en liten time ville vi trodd at det var siste ekstranummeret. Hvordan kan han egentlig klare å toppe dette?

Nå skal det innrømmes at rent musikalsk har det ikke vært spesiell grunn til å la seg begeistre over det mannen har gitt ut på plate de senere årene. Det virker da heller ikke som han har brydd seg særlig og mange av utgivelsene har heller ikke vært spesielt lett tilgjengelige. Men denne kvelden serverer han gammelt og nytt i skjønn forening. Det skal innrømmes at det var minst et dusin låter vi gjerne skulle hørt. Men for en gangs skyld var erstatningene slett ikke noe å klage over. Selv om deler var relativt ukjent.

Funky tid igjen. Rett over i Sly And The Family Stones 40 år gamle «Everyday People» og «I want to take you higher». Vestlandshallen og musikerne på scenen hopper opp og ned i takt. Om det svinger? Partytime!!

«Raspberry Beret» fulgt av «Cream». Gamle perler på rekke og rad. Det låter hypertett, men samtidig svett og dampende. Salen koker. Mannen er blitt 52 år gammel, og er gjerne ikke fullt så sprek som den gang jeg så ham på Valle Hovin i 1988 og i Globen i Stockholm et par år senere. Ryktene sier da også at Prince har sterkt behov for en hofteoperasjon, men at tilhørigheten til Jehovas Vitner og synet deres på blodoverføring vanskelig lar seg kombinere. Han går ikke ned i spagat som i gamle dager, men det er så visst ingenting i veien med fotarbeidet.

«U got The Look» fullfører det hele med en gitarsolo av dimensjoner. «Thank You Norway, and Good Night»— sier Prince. Og kaster gitaren ut til publikum helt forrest i salen. En eller annen på Golden Circle fikk garantert valuta for den ekstra høye billettprisen.

Ekstranumre. «Kiss» og enda mer funk. Gitarsolo. Jo, Prince er så visst konge fremdeles. Men mannen gir seg ikke selv om lyset i salen har kommet på, og publikum er på vei ut. Med rolige «Sometimes It Snows In April» fra «Parade» avsluttes en over to timer lang kroningsseremoni. Ingen fare for at han abdiserer med det første.

Les også

Prince i fyr og flamme

ANMELDT AV EINAR ENGELSTAD

Var du på konserten? Skriv gjerne din egen anmeldelse i feltet under!

svp://22862