Med kunstnerblikk på skeive nordmenn

New York-kunstneren Carlos Motta satte i gang prosjektet «We who feel differently» da han var i Bergen i 2009. - Jeg ville undersøke hvordan det var å være annerledes i sosialdemokratiske Norge, sier han.

LIKE HOLDNINGER: Carlos Motta mener holdningene til homofile er ganske like i vestlige land. -I Afrikanske land og i Midtøsten er det noe helt annet, sier han.
  • Kjetil K. Ullebø
    Kjetil K. Ullebø
    Musikkansvarlig i BT
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel

Carlos Motta er opprinnelig fra Colombia, men bor nå i New York. I forbindelse med Homodagene i Bergen lanserer han prosjektet «We who feel differently», som er både en bok og en nettside. Han begynte på prosjektet da han var «artist in residence» på Flaggfabrikken — Senter for fotografi og billedkunst i Bergen - for to år siden.

— Jeg hadde lyst til å snakke med akademikere og aktivister i homobevegelsen i ulike land, og det var spesielt interessant å gjøre det i Norge siden lovgivningnen for homofile og lesbiske er kommet såpass langt, sier han.

— Likhet er viktig i Norge, jeg var interessert i å undersøke hvordan det da var for folk å være annerledes - å være skeive, sier han.

I Norge har homofile mange rettigheter og muligheter de ikke har i for eksempel USA, men et av temaene i Mottas prosjekt er hvorvidt homsemiljøet samtidig klarer å holde på sin egen identitet.

— Vi må ikke la oss blindt assimilere inn i mainstream-kulturen, men holde på retten til å være annerledes. Men annerledes på en kritisk og produktiv måte, ikke på en ukritisk og uproduktiv måte, sier han.

Homofobi i populærkulturen

Homodagene i Bergen arrangeres til og med søndag, med konserter, debatter, og at på til gudstjeneste søndag.

Carlos Motta mener forholdene for homofile er ganske like rundt om i vestlige land, mens de er drastisk verre i Afrika og i Midtøsten.

— Men det er en grunnleggende homofobi også i vesten. Man ser det for eksempel i TV-serier og populærkulturen hvor homofile menn alltid er den samme typen: den ekstremt feminine.

- Men skyldes ikke det mer uvitenhet enn homofobi?

— Det skyldes vel at man vil putte det man ikke kjenner til inn i en bås, og fremstille det som svært annerledes fra en selv, sier Motta.

André Oktay Dahl er stortingsrepresentant for Høyre og kommer til Bergen i dag for å delta på Homodagene, i morgen skal han gå i parade. Enkelte homofile kritiserer paradene for å være et sted for de mest utagerende og oppkledde homofile.

— Man må ikke kle seg ut for å gå i parade, jeg kommer til å gå i dressen min med Høyre-button. Mange kritiserer paradene for ikke å være for «normale» folk, men jeg klarer ikke se den argumentasjonen. Det betyr at man karakteriserer dem som kler seg ut for ikke å være normale. Da jeg selv var i skapet som 15-16-åring mislikte jeg også disse paradene. Hvis noen mener paradene bare er for «unormale» homser, oppfordrer jeg alle «normale» til å komme og vise seg frem, sier han.

Økning i hatkriminialitet

Dahl mener det absolutt er på sin plass å arrangere Homodager, selv om homofile i Norge har vunnet mange rettigheter.

— Vi lever i en veldig hyggelig del av verden, men vi er ikke isolert fra resten. Hatkriminalitet mot homser er økende rundt i verden, vi ser det blant annet i Øst-Europa og på Balkan. Ikke for å snakke om i muslimske land, sier han.

Han understreker også at det i mange deler av arbeidslivet fortsatt er vanskelig å være homofil.

— Vi har enda ikke hatt en åpent homofil spiller i eliteserien i fotball, og det kan fortsatt være mobbing og trakassering på arbeidsplasser rundt om i landet. I tillegg kan det være problematisk for folk i minoritetsmiljøer å stå frem, sier han.

Kurs i lesbefilm

Et av de mer humoristiske innslagene på Homodagene er foredraget "Siri ser på lesbefilm" på USF Verftet i ettermiddag.

— Jeg har sett en million lesbefilmer eller noe sånt, og har funnet noen røde tråder, sier Siri Lindstad. Hun er journalist med kjønn- og seksualpolitikk som spesialfelt.

- Hvordan definerer du en lesbefilm?

— Det er både mainstream-film med lesbisk tematikk, og film som er spesielt produsert for det homofile markedet. "Thelma and Louise" er typisk en film som er populær blant lesber, det er vel litt fordi vi ikke helt vet hvilket forhold de har – vi må fylle inn litt selv, sier hun.

Det er mange egne filmfestivaler rundt om i verden som spesialiserer seg på film for homofile.

— Det er ofte lavbudsjettsfilmer og kvaliteten er sterkt varierende, men det er et stort marked av sulteforede lesber, sier hun.

- Hvilke fellestrekk har de?

— Det kan være mye. Men det er ofte slik at det inn i en hver «butch» (maskulin) av en lesbe bor en liten «Tingeling», sier hun.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
BT anbefaler

Grete og Lars måtte sove på flyplassen i natt

Innstilte flyruter, timelange flyplasskøer og passmangel – her får du siste nytt om reisesommeren 2022.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. – Et vemodig farvel til Norges mest dysfunksjonelle by

  2. – Jeg er tromsøværing og vant til dårlig vær, men dette er Vestlandet på sitt verste

  3. Én måned etter at Øygarden FK slo seg konkurs står syv spillere fortsatt uten klubb

  4. Nok en kvinne siktet etter Sian-påkjørsel

  5. Drømmeår for det kjente hotellet. Tidenes resultat.

  6. Russland hevder Luhansk-provinsen er falt