Kunst kan sette ord på det uforståelige

Er det for tidlig å lage kunst om hendelsene 22. juli i fjor, eller er det akkurat nå kunst og kultur skal hjelpe oss å sette ord på det uforståelige? De første sporene etter terrorangrepene er allerede synlige i samtidskunsten.

Publisert Publisert
  • Kari Fauskanger
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

— Det er ikke for tidlig å ta opp 22. juli-problematikken nå. Dette er en av de viktigste hendelsene i vår tid. Det er nå vi må ta det opp og prøve å avsløre tankene som ligger bak. Hvordan skal vi ellers kunne forhindre at det skjer igjen? sier Kai Johnsen, kunstnerisk leder for Dramatikkens Hus i Oslo.

— Det tar tid å bearbeide et traume. Sorg og katastrofe går sakte og snakker lavt. Det må kunsten også gjøre. Det vil ta tid å få noe varig ut av katastrofen, sier kunsthistoriker Jørgen Lund.

— Det er skremmende vanskelig å forstå og lære av det som skjedde, men vi kan ikke la være å prøve, sier dramatiker Maria Tryti Vennerød.

Forstå det uforståelige

Hun er en av dem som etter 22. juli har prøvd å sette ord på det uforståelige. I nettdagboken "Ikkje direkte råka" postet hun en litterær tekst om rettssaken mot Anders Behring Breivik hver dag så lenge saken varte. Hun var ikke i rettssalen.

— Utgangspunktet mitt var at jeg, som mange andre, ikke var direkte berørt av angrepene, men som alle andre måtte jeg likevel prøve å forholde meg til dem og ta dem inn. Det føltes og føles nødvendig, uten at jeg egentlig skjønte hvordan jeg skulle kunne gjøre det, sier Maria Tryti Vennerød.

Hun ville prøve å forstå selv, og håpet andre også ville finne gjenklang i hennes tekster. Som dramatiker syntes hun litterære tekster var den mest passende formen.

— Forsto du mer i løpet av rettssaken?

— Jeg har forstått mer av hvor vanskelig det er for oss å lære noe av dette. Jeg har forstått mer av hvor fristende det kan bli å ty til endimensjonale løsninger, som for eksempel hat, i møte med det vi ikke liker. Da prosjektet nærmet seg slutten prøvde jeg å oppsummere eller komme til poenget, men det var vanskelig å få tak. Men det er det jeg hele tiden prøver å få til i arbeidet mitt – å få sagt noe. Jeg fikk en bekreftelse på at det er vanskelig å forstå og lære etter en slik hendelse, men som kunstnere kan vi insistere på at det er vanskelig. Vi må hele tiden insistere på en kompleksitet, men likevel prøve å forstå og finne vei. Det er en plikt å leve i dette dilemmaet. På samme måte som det er rett å prøve å gjøre verden til et bedre sted, selv om vi aldri vil se en verden uten konflikter, sier Vennerød.

Plikt til å undersøke

Hun opplevde at tekstene hennes ble møtt med lavmælt begeistring da de ble fremført på Cappelen-Damms bokkafé i Akersgata – midtveis mellom Oslo tinghus og Regjeringskvartalet.

"Ikkje direkte råka" er bare ett av flere 22. juli-prosjekter i regi av Dramatikkens Hus i Oslo.

— Jeg synes vi har en forpliktelse til å undersøke og forholde oss til hendelsene den 22. juli, sier kunstnerisk leder Kai Johansen.

Han møtte storm da han støttet den danske dramatikeren Christian Lollikes planer om å lage teater av Anders Behring Breiviks Manifest. Stykket, som vil bli en soloforestilling med én skuespille på scenen, får premiere i København i oktober. Deretter skal det etter planen videre til Oslo og Dramatikkens Hus.

Johnsen synes ikke det er ikke spekulativt, men naturlig for et teater å ta opp disse spørsmålene nå og synes ikke det er for tidlig.

Ingen enkle svar

— Det er mange hensyn å ta, ikke minst til ofrene og de som har mistet noen. Det er viktig ikke å såre, men vi kan ikke la oss diktere av det. Det er enestående at vi er så heldige, hvis jeg kan bruke det ordet, at gjerningsmannen har etterlatt seg papirer som gir innsyn i hvordan han tenker. Det blir vår oppgave å avsløre tankegodset, som jo finnes der ute. Dette er en viktig kamp. Hvis vi ikke tar tak i det nå, hvordan skal vi da kunne forhindre at det skjer igjen? sier han.

Johnsen mener at kunsten har evne til å se ting sammenheng.

— På sitt beste har kunsten tverrfaglig innsikt. Alle vil ha enkle svar, men de finnes ikke. Jeg mener at teater er et godt verktøy for å undersøke det komplekse, sier han.

Sitt eget tempo

Førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU i Trondheim, Jørgen Lund, er skeptisk til kravet om at kunsten skal spille en rolle etter terrorangrepet 22. juli.

— Jeg er skeptisk til at kunsten skal ha oppgaver i det hele tatt. Etter 22. juli har enkelte sagt at nå må kunsten komme og hjelpe oss. Det er interessant at det er kommet opp som tema, men det var i tidligere tider kunsten hadde oppgaver. Kunsten kan ikke brukes som en redningsplanke, sier han.

— Kan kunst i det hele tatt gjøre en forskjell?

— Nei, jeg vil ikke si det. Kunst skal ikke være om en hendelse. På sitt beste kan kunsten definere et tema på nytt, men til det trengs det tid. Det tar omveier og forsinkelser å bearbeide et traume og trengs tid for å finne den rette avstanden til en hendelse. Kunstnere er heller ikke supermennesker. De trenger også avstandserfaring, sier Lund.

Ta seg tid til å lage noe varig

Han trekker frem Holocaustmonumentet i Berlin som eksempel på et svært forsinket kunstverk, men som også er et av de viktigste kunstverkene det siste hundreåret.

Han har ikke opplevd kunstneriske uttrykk som han har funnet interessante etter 22. juli og tror det må brukes tid, skal det skapes noe varig av katastrofen.

— Etter sommeren skal konkurransen om nasjonale minnesteder etter 22. juli lyses ut. Er det for tidlig?

— Det vet jeg ikke, men jeg håper oppdragsgiveren tar høyde for at både sorgen og kunsten har sitt eget tempo, sier han.

Lund håper at myndighetene ikke bare legger penger på bordet, men tillater seg en lengre prosess som kan føre til noe varig og gjerne kontroversielt.

— Arkitekter og kunstnere på sitt beste kan få til det utroligste. Men oppdragsgiveren må legge til rette for dristighet. Da kan det være dristig bare å ta seg tid, sier han.

Publisert
BT anbefaler

«Da alt var over, spilte Lars Arne Nilsen til 10 på børsen. Sjefene hans, derimot ...»

Lars Arne Nilsen avsluttet raust, ydmykt og med storsinn.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Her er Sara blitt stoppet av UP på E39: – Håpet de med vestene var fiskere

  2. Folgefonnas hemmelig­heter er avslørt. – Ukjent for alle, og mye mer dramatisk enn vi trodde.

  3. Oppkast på bussen ikke fjernet etter tre dager: – En smittekilde på hjul

  4. Økende smittetrend i flere byer: – Befinner oss på et vippepunkt

  5. – Fremtiden ser mørk ut for norsk skole

  6. – Hva er det vi holder på med? La gutta jobbe!