Direktørenes uttogsmarsj

Underskudd, konflikter, kultursjokk, overstyring fra styreformann, kontraktsbrudd. Det har ikke manglet på saftige skandaler når festspilldirektører har forlatt Bergen de siste 16 årene. Fire direktører har kastet kortene og gått.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 18 år gammel

PER JON ODÉEN

I løpet av 51 år har festspillene i Bergen hatt 11 ulike direktører. Det var danske Daniel Bohr, svenske Birgitta Alléen, norsk-svenske Ole-Wiggo Bang og nå islandske Bergljót Jónsdóttir som skapte bølger og forlot Festspillene etter harde interne oppgjør om økonomi eller interne konflikter.

Latinske festspill

Da dansk/argentineren Daniel Bohr overtok Festspillene etter Knut Thomassen i 1985, ble det virkelig fest spill. Bohr fornyet og spritet opp Festspillene med en voldsom energi og skaperkraft. Han fikk Festspillene ut i gater og torg — det var et latinsk temperament i alt han gjorde, som virket forfriskende. Dessverre økte underskuddene jevnt, og endte etter tre år i en manko på 5,6 millioner kroner. Budsjettet for hele Festspillene var på 12 millioner, så det var et betydelig underskudd. Daniel Bohr trakk seg i desember 1987.

Det var ikke bare økonomien som skapte problemer - Bohr ville ha flere av «sine» folk inn i administrasjon og produksjon, og dette skapte gnisninger som styret ikke kunne godta. Det ble en offentlig skittentøyvask i forbindelse med Bohrs avgang.

Svensk ryddejente

Da svenske Birgitta Alléen ble hentet fra Riksteatern i Sverige til Bergen, var oppgaven å rydde i boet etter Bohr. Det ble gitt stramme økonomiske rammer. Hvert prosjekt ble saumfart på en måte som gjorde at direktøren opplevde seg overstyrt og kontrollert - i en utstrekning som gikk ut over den kunstneriske handlefrihet. Det ble full skjæring om de kunstneriske prioriteringene mellom styret og direktøren. Birgitta Alléen var ikke nådig i sine avskjedsintervjuer, der styreformann Magne Lerheim fikk hard kritikk. Det skal legges til at flere av de sakkyndige rådgiverne var dypt uenige med Alléen. Både Arne Nordheim og Audun Kayser trakk seg.

Så ble Lorentz Reitan tatt inn som ryddegutt. Han greide i løpet av fire festspill å få økonomien på fote, samtidig som Festspillene økte jevnt i omfang. Da Reitan ba om avløsning i 1993, skjedde det i fredelige former.

Bang, kom og gikk

Men arvtakeren Ole-Wiggo Bang fikk det hittil korteste gjestespillet i direktørstolen. Han preget Festspillene i 1994 - men sa seg opp midt på sommeren etter sitt første festspill. Begrunnelsen var at familien ikke fant seg til rette i byen. Han hadde opplevd et kultursjokk da han etter femten år kom tilbake til Bergen, og knapt skjønte hva som hadde skjedd i byens kulturliv. På syttitallet var Bang kapellmester ved DNS og aktiv i byens kulturliv. Ekteskapet med operasangerinnen Anne Bolstad gjorde også at han hadde tilknytning til byen.

I tillegg til de offisielle begrunnelsene er det klart at Bang hadde store problemer med å få skikkelig fremdrift i planleggingsarbeidet.

For andre gang ble Lorentz Reitan kallet av festspillstyret og bedt om å lede Festspillene. Reitan hadde på det tidspunktet jobben som informasjonssjef i Festspillene.

Bella fra Island

Vinteren 1995 ble Bergljót Jónsdóttir fra Island ansatt. Hun markerte seg fort som en målbevisst sjef som brukte hele sitt internasjonale nettverk til å hente forestillinger og konserter fra Asia og Afrika.

Riktig nok fikk hun en økonomisk baksmell etter et år med dårlig budsjettstyring. Men kunstnerisk greide hun å vinne begeistring og oppslutning.

Bergljót Jónsdóttir fikk de første ripene i lakken da hun fikk styret til å godta at hun skulle ha fast ansettelse. Det fortsatte med avsløringer om frisk pengebruk i forbindelse med innflytting i nytt hus. Men det toppet seg da Bergens Tidende kunne avdekke at det var dype konflikter mellom direktør og administrasjon i Festspillene. Det ble avdekket store arbeidsmiljøproblemer. En organisasjonspsykolog ble innkalt for å undersøke forholdene.

Da resultatet av denne undersøkelsen kom på bordet mandag kveld, var løpet kjørt. Bergljót Jónsdóttir leverte sin oppsigelse.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert

Les videre

  1. Uunngåelig avgang
    Bergljót Jónsdóttir hadde ikke noe valg. Tillitsbristen blant de ansatte er fundamental, og hun måtte gå.

    Les hele artikkelen

  2. Får 2,4 mill i fallskjerm

  3. fakta/festpilldirektører

  4. - Hun har ikke noe i Festspillene å gjøre

  5. Bellas vekst og fall

  6. Drepende konklusjon

  7. Ny sjef konstitueres om få dager

BT anbefaler

Folk hamstrer ved. Her er det billigst.

– Det var en her tidligere i dag som skulle ha 50–60 sekker, sier Stig Atle Eriksen.

LES SAKEN