– Jeg synes «glont» er et artig ord

Hva er verdens mest bergenske uttrykk? Det skal BT finne ut i løpet av sommeren.

Publisert Publisert

– IKKE ALT VI SKJØNNER: Anders Kvamme (23) og Hanne Skjærveggen (21) har ikke full kontroll på alle gamle bergensuttrykk. Men noen kan de – og de har noen favoritter. Foto: Geir Martin Strande

  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Bergensdialekten er full av egne ord og uttrykk. Spesielle uttrykk, rare uttrykk, uttrykk som er tilnærmet uforståelige, og ikke minst morsomme uttrykk.

Men hva er det aller mest bergenske du kan si?

I Byparken treffer BT på bergenserne Anders Kvamme og Hanne Skjærveggen. Kvamme har noen forslag, og han trekker frem ett særegent bergensuttrykk han bruker regelmessig.

Les også

Kven var Madam Felle?

– Jeg sier «glont» istedenfor bæsj. Jeg synes det er at artig ord, sier han og ler høyt.

«Glont», «gnitalus», «daier», «bekkalokk», «belite seg», «oppsig» og «kjusa deg». Det er ikke vanskelig å finne uttrykk som er komplett uforståelige for de fleste ikke-bergensere – og sikkert også for en del bergensere.

«LØVANG»: Vibeke Sætre (65) mener ordet «løvang» må være blant de mest bergenske ordene som finnes. «Løvang» betyr langkost. Foto: Geir Martin Strande

MYE RART: Det er mange bergensuttrykk ingen av mine venner hjemme skjønner noe av, sier Mai Britt Mathisen. Foto: Geir Martin Strande

– Ekstra mye slang

Men selv ikke-bergensere kan bli en del av byens glade språkfellesskap. Ved Hotel Norge treffer BT Mai Britt Mathisen (76) sammen med noen venninner. Hun er opprinnelig fra Østlandet, men har bodd i Bergen i 55 år.

Mathisen forteller at «spøt» er et ord hun har plukket opp mens hun har bodd her, men som ingen av venninnene fra hjemstedet forstår noe som helst av.

– «Spøt» betyr strikketøy, forklarer hun.

Men hvor kommer alle disse ordene fra, og er det slik at bergensdialekten har ekstra mange ord og uttrykk man ikke finner andre steder?

Det er på tide å snakke med en ekspert.

KREATIVITET: Gunnstein Akselberg mener det jevnt over foregår en språklig homogenisering i Norge. – Men vi ser jo også en stor kreativitet blant bergensk ungdom, sier han, her sammen med Linda Eide. Foto: Ørjan Deisz (arkiv)

– Ja, jeg tror bergensk har ekstra mange slangord, sier Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen og språkorakel i «Eides Språksjov».

Preget av hanseatene

– Bergensk har mange ord som er lånt inn fra nedertysk, og som stammer fra hanseatene. Vi glemmer av og til hvor stor del av Bergens befolkning som i sin tid var hanseater. Det var ikke bare tyskere, men også nederlendere, engelskmenn, dansker og så videre, sier Akselberg.

Nedertysk er altså talespråket som nå er brukt i de nordlige delstatene i Tyskland, men som var det store nordeuropeiske språket i hansatiden. Og hvis det var én by i Norge som ble preget av hansatiden, var det som kjent Bergen. «Snop», det som i resten av Norge er kjent som «godteri» eller liknende, er et eksempel på et ord som stammer fra nedertysk.

Les også

Kva er problemet med nynorsk?

Et gammelt uttrykk Akselberg har sansen for, er «månebedotten», som betyr å bli forundret eller svært overrasket, litt satt ut av spill. Som om man har falt – eller «dotte» – ned fra månen.

– Det er så billedlig og lyrisk, man ser liksom for seg månen og den bekmørke himmelen, sier Akselberg.

«Ke det går i?»

Noen eldre bergensuttrykk er kanskje i ferd med å forsvinne litt. Mens andre, for eksempel «tjommi», som betyr venn eller kompis, overlever og dukker stadig opp i nye sammenhenger. En av Bergens – og Norges – største raplåter de siste årene er Dårlig Vanes «Tjommi gikk i bakken».

Men det dukker også opp nye uttrykk i det bergenske språk. «Ke det går i?», en vanlig hilsefrase blant unge bergensere, er blitt spredt over hele landet av blant andre Leo Ajkic.

HELDIGGRIS: Leif-Otto Pettersen (79) forklarer at uttrykket «kjusa deg» fra gammelt av ble brukt om noen som var heldig. Ordet «belite», som betyr å følge spillereglene, bruker han fortsatt. Foto: Geir Martin Strande

«NEDSIG?»: Åse Lillejord Nilsen og Tor Ellefsen Nordnes traff spikeren på hodet da de gjettet på hva «nedsig» betyr. Foto: Ørjan Deisz

«Oppsig» og «nedsig», som betyr at noe er henholdsvis bra og kult eller dumt og kjipt, er også blitt en del av det bergenske språket.

– Hva «nedsig» betyr for noe? Nei, det vet jeg ikke, sier Åse Lillejord Nilsen, som egentlig kommer fra Osterøy.

– Men jeg vil jo tro at det handler om noe som er litt negativt og dumt, sier hun.

– Tendens til homogenisering

Tilbake hos Gunnstein Akselberg på UiB, spør vi om det er mer eller mindre bruk av slang nå enn tidligere.

– Det er en tendens i kulturen vår at ting blir likere, at det foregår en form for homogenisering. Så jeg tror nok det var enda mer bruk av ulike slanguttrykk tidligere, sier Akselberg.

Les også

Her drømmer de om å starte ny mathall

– Men vi ser jo også en stor kreativitet blant bergensk ungdom. Det er en vilje blant bergensere til å bruke språket på spesielle måter, noe vi blant annet har sett innenfor musikk. Og slik sprer disse ordene og uttrykkene seg. I Bergen er vi jo dessuten alltid litt i opposisjon til sentralmakten og Oslo, noe som også kommer til uttrykk i språket, sier han.

Hva mener du er det aller mest bergenske uttrykket? Kom med ditt forslag i kommentarfeltet!

Publisert