- Springsteen er en pest og en plage

Les intervjuet med Springsteen-gitarist Little Steven.

NORGESVENN: Little Steven er forlengst blitt en Norgesvenn, i høst skal hans faste radioprogram, Little Steven's Underground Garage, sendes på Oslos nye radiokanal for pop og rock, Radio Rox.
  • Arve Henriksen
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ti år gammel

Slik gikk det da Aftenposten traff Little Steven:

— Aller først, vil dere delta på minnekonserten på Rådhusplassen i morgen?

— Ærlig snakket, vi er ikke sikre. Det er noe vi skal diskutere de neste par dagene, vi må se om det passer seg at vi deltar.

- Hvordan reagerte du på terroren 22. juli?

— Jeg ble sjokkert, det var grusomt. Jeg hadde nettopp forlatt landet, og ringte til alle mine norske venner for å sjekke om de var ok. Da jeg senere fikk høre at det var barn som var rammet ble jeg uvel. I USA kan du sikkert finne ti ulike grunner til at en fyr gjør en tilsvarende handling. Men Norge var det mest usannsynlige landet at noe slikt kunne skje.

- Hvordan kan kultur og spesielt musikk bidra etter et slikt nasjonalt traume?

— Foreldrene vil aldri få barna sine tilbake, men noen ganger er det mulig å finne trøst og håp gjennom musikken. Denne gangen handler faktisk turneen vår litt om det å miste noen. Vi har siden forrige gang mistet vår saksofonist, Clarence Clemons. Under konserten forsøker vi å fokusere på hvordan det er mulig å snu et tap av noen du er glad i, gjennom å innse hva disse menneskene betydde for oss da de levde.

En god venn

- Hvordan vil du beskrive Bruce Springsteen som person?

— Han er en pest og en plage, hehe. Han er den vennen jeg har hatt lengst i mitt liv, vi har kjent hverandre siden vi var 15. Det har siden den gang vært litt av en reise for han. Han er annerledes i dag enn da jeg møtte ham, men samtidig er han også den samme fyren. Han er blitt den største artisten av alle, og det er egentlig ganske overraskende.

- Hvorfor er det så overraskende?

— Bruce var en veldig stille og ensom gutt, litt innesluttet, se nå hvordan han er. Dessuten er han veldig fokusert på det han gjør.

- Hvor nære venner er dere på fritiden?

— Ikke som i gamle dager da vi delte leilighet. Nå er han mye sammen med familien, men vi ringes med jevne mellomrom.

- De tre konsertene til Springsteen er den 16. i rekken på norsk jord, hvorfor er Norge blitt et så kjært land?

— Du drar dit du er ønsket, og du elsker de som elsker deg. Norge og The E Street Band er blitt en fabelaktig kjærlighetshistorie.

- Øver dere egentlig noe underveis?

— Vi har jo lydsjekker, og noen ganger hender det at vi går igjennom noen gamle låter. Eller at vi øver inn noe helt nytt.

Bedre musikere

- Er The E Street Band bedre musikere i dag enn for 30 år siden?

— Det vil jeg absolutt påstå. Vi var veldig gode da vi startet også, men så lenge vi ikke har rus- eller alkoholproblemer mener jeg at vi utvikler oss jo eldre vi blir.

- Hvor lenge skal dere egentlig holde på?

— Aner ikke, det er i alle fall ingen tegn til noe forfall ennå. Vi spiller i 3,5 time og det er hardt nok i vår alder, men det er ikke noe 20-åringer orker. Vi har våre små helseplager her og der, men intet så alvorlig at det ikke kan fikses med en varm dusj.

- Du er blitt en slags fadder for mange norske band, hva skyldes det?

— Jeg tror ikke dere nordmenn helt skjønner hvor mange talentfulle kunstnere som bor i dette landet. Jeg kunne signert ti band lett. Gjennom Lilyhammer har jeg oppdaget de samme kvalitetene innenfor skuespillerverden, blant manusforfattere og regissører. Og jo oftere jeg kommer hit, jo mer oppdager jeg. Dessuten har dere et unikt statlig støttesystem for kunstnere. I USA blir kultur oppfattet som luksus, hos dere er det en selvfølgelig del av folks velvære og livskvalitet.

- Lilyhammer ble en stor suksess, når får vi versjon 2?

— På grunn av diverse rock'n roll-turneer, blir det ikke før, med litt flaks, i siste kvartal av 2013 eller i 2014 en gang.

En risiko

- Hva kan du si om Lilyhammer 2?

— Fint lite, vi diskuterer ideer, hvilke karakterer som skal bli og hvem som skal ut. Hele denne serien var jo et stort eksperiment, og en stor risiko, samtidig som det er sjelden at en utenlandsk stjerne spiller hovedrollen i en utenlandsk serie som dette.

- Er Lilyhammer en parodi på det norske samfunnet?

— Tvert imot, er det noe dere nordmenn er flinke til så er det å le av dere selv. Det vi derimot gjør litt narr av er byråkratiet som følger i kjølvannet av et velferdssamfunn som Norge. I ethvert byråkrati finner du gjerne folk som er litt mye av seg selv, som kanskje er litt late og kanskje litt småkorrupt.

- Hvorfor ble Lilyhammer så populært?

— Kanskje nettopp det at nordmenn gjenkjenner de byråkratiske problemene i serien. Mange har kanskje hatt lyst til å gi en byråkrat en smekk på kinnet en gang. Så når rollefiguren Frank faktisk gjør det er det noe seerne liker.

Publisert: