En krigsseilers hverdag

ANMELDELSE: Bind to i Michelets store krigsseiler-epos er strammere og går tettere inn på sjømennenes hverdag enn bind en.

GOD OPPFØLGER: Jon Michelets nye bok skildrer godt og uten store fakter, hvor nervepirrende det er å være til sjøs i krig.

Torstein Bøe

En av fjorårets overraskelser på bokfronten var den enorme suksessen til første bind av Jon Michelets roman-epos «En sjøens helt», som har undertittelen «Skogs— matrosen». Noe av årsaken til suksessen er at folks appetitt på bøker om krigen synes å være umettelig. En annen viktig faktor er at Jon Michelet besitter enorme kunnskaper om det han skriver om, nemlig krigsseilernes hverdag og skjebne under annen verdenskrig.

Michelet har gitt ut flere sakprosabøker om emnet, og at han nå velger å presentere stoffet i fiksjons form er på alle måter fortjenstfullt, all den tid krigsseilernes historie ikke har fått den oppmerksomheten de åpenbart har fortjent.

Mens første bind var så mettet av informasjon at det nesten ble for mye av det gode, er andre bind langt mer litterær i utformingen. Romanen skildrer livet om bord i bensintankeren «Iberia». Halvor Skramstad fra forrige roman tar hyre på «Iberia» etter oppholdet på Island, der forrige bind ble avsluttet etter et dramatisk forlis med skipet «Tomar».

Handlingen foregår fra oktober 1940 til 5. februar 1941. I løpet av denne tiden blir leseren med «Iberia» over Atlan-teren to ganger, begge gangene for å frakte bensin fra USA til de britiske styrkene. «En sjøens helt. Skytteren» har en helt annen dramatisk nerve enn første bind i og med at tyske ubåter og «raidere» ligger på lur og kan angripe skipet når som helst.

I boken har Michelet funnet en fin balanse mellom å skildre sjømennenes hverdagsliv og det dramatiske i situasjonen. Selv i krig kan man bry seg om silkestrømper, kringler, og fagforeningsarbeid. Mannskapet er et knippe karer fra ymse steder i Norge og andre land. Tankeren er eid av amerikanske Texaco, men seiler for Nortraship.

Her er flere minneverdige karakterer, spesielt messemann Wollert Hegg, en original fyr som med sin følsomhet burde vært alt annet en krigsseiler. Heggs skjebne er noe som går inn på denne leseren. Gjennom Hegg får Michelet utrolig godt frem hvilken påkjenning sjømennene levde under, hver eneste dag. Som undertittelen antyder, er Halvor Skramstad skytter om bord i «Iberia», det vil si at han betjener skipets luftvernartilleri (maskingevær/mitraljøse). Ved jevne mellomrom blir «Iberia» utsatt for angrep, og romanen har atskillig flere spennende episoder enn i første bind. Kjærlighet er det også plass til i «En sjøens helt. Skytteren». Michelet fikk kritikk for sine noe sjablong- aktige kvinneskikkelser i forrige bind. Men Skramstads utkårede, irske Muriel, fremstår som en dame med bein i nesen og selvstendig tankegang i denne boken.

Med sine to bind om krigs- seilernes innsats under annen verdenskrig, har Michelet gitt et innblikk i en del av norsk krigshistorie som har vært underkommunisert. Og etter å ha lest disse to romanene fremstår innsatsen til «gutta på skauen» mindre heroisk enn før. For mens gutta stort sett befant seg i skauen drev våre mer anonyme krigs-seilere med ekstremt risikofylte operasjoner på åpent hav. Forhåpentlig vil krigsseilerne få den heltestatusen de åpenbart for-tjener. Det skal i så fall Michelet ha sin del av æren for.

Innbundet_2.jpg