Ny start for Bergen Kjøtt

Annine Birkeland har kullsviertro på at alt ordner seg for de greie. Derfor er hun sikker på at kulturhuset Bergen Kjøtt i Skuteviken vil klare seg. - Det er nå det begynner, sier hun.

UTFORDRINGER: - Jeg søker ikke sikkerhet eller trygget. Jeg søker utfordringer, sier Annine Birkeland. PAUL SIGVE AMUNDSEN

Kari Fauskanger

— Det er snart to uker siden Bergen Tingrett felte sin dom og du og selskapet ditt, BCAP, vant over den nye eieren av Bergen Kjøtt. Retten har slått fast at dere har lov å fortsette å være i bygningen i Skuteviken. Hva skjer nå, Annine Birkeland?

— Nå er vi på vei tilbake til normal drift igjen. Vi har nye prosjekter på gang, konserter, bachelorutstillingen i kunst åpner 14. mai og det kommer ny kafé. Fellesarealene i andre etasje er stadig i bruk.

Vi som startet det hele for fem år siden, hadde tenkt at vi skulle bruke ett år av våre liv på å få det i gang. Vi har lagt enormt mye energi og jobb ned i huset. Nå er det vel 300 stykker som holder til der. Kun én har flyttet ut på grunn av konflikten og vi har stadig henvendelser om nye som gjerne vil ha plass. Bergen Kjøtt vil fortsette å eksistere, selv om det alltid er noen som flytter. Vi gir ikke opp, ikke nå. Det er nå det starter. Jeg pleier å si at det ordner seg for de greie.

Uten meg hadde det ikke vært noe Bergen Kjøtt

- Hva har vært visjonen bak kulturhuset Bergen Kjøtt?

— I utlandet ser vi ofte at sentralt plasserte, men litt gamle og nedslitte fabrikkbygninger blir gjort om til kulturhus. Når industrien flytter ut, fylles de opp med musikk og kunst. Drømmen min er at Bergen Kjøtt skal være et slikt hus fylt av kunst og kultur. Men det skal være bygget opp etter kunstnernes behov. Musikerne og kunstnerne som jobber der er den viktigste ressursen og det er deres behov som skal veie tyngst. Styrken ved Bergen Kjøtt er det tverrfaglige miljøet. Det er i møtet mellom ulike kunstnere det spennende skjer. Men det er mye arbeid med å sette sammen et slikt fellesskap. Da vi startet, satte vi sammen en kjernegruppe, med blant andre Duper studio og Yngve Sætre og Jørgen Træen i spissen, så bygget vi videre på det. Det handler om å lage en atmosfære. En blanding av det smale og kreative er utgangspunktet for Bergen Kjøtt.

- Hvorfor trenger Bergen et slikt kulturhus?

— Det bygges så mange flotte kulturhus i Norge Det virker som hvert sted skal ha sitt dyre signalbygg, men det er ikke alltid de vet hva de skal fylle dem med. Det må være plass til å produsere kunst og musikk utenfor de etablerte institusjonene. Det er heller ikke alle kunstnere som ønsker å være i institusjonene - vi må ha plass til dem óg. Når vi samler alt på ett sted der alle har noe å bidra med, gir det resultater. Det skjer ting - crossoverting - som ikke hadde skjedd uten Bergen Kjøtt. Fellesskapet gir grobunn for nye prosjekter.

- Hvor viktig har du vært for utviklingen av Bergen Kjøtt?

— Det er alltid vanskelig å si selv at du har fått til noe. Dette er et privatfinansiert prosjekt. Jeg har tatt opp lån på huset, bygget opp infrastrukturen og sørget for at det er fellesarealer i alle etasjer, der folk kan møtes og ideene vrimle.

- Likevel holdt du på å bli kastet ut av hele prosjektet. Har du vært naiv?

— Jeg kan ikke styre hvem som eier bygget. Og jeg kommer til å fortsette å betale husleien til eieren, slik jeg har gjort denne måneden. Som kunstner må jeg velge å tro på den ideen jeg har. Uten meg hadde det ikke vært noe Bergen Kjøtt. Men kanskje har prosjektet vært for avhengig av meg? Kanskje har jeg vært naiv i den forstand at jeg er i utakt med hvordan folk flest styrer livene sine? Men det er ikke det økonomiske som styrer hva jeg gjør.

Det viktigste i dommen er at det ble slått fast at det aldri har vært fare for liv og helse på Bergen Kjøtt.

- Hva er det som driver deg?

— Jeg synes kunst er viktig, og jeg er ikke redd for utfordringer. Jeg søker heller ikke sikkerhet eller trygget, men utfordringer. Noe av det som driver meg er ønsket om bedre kår for kunst og musikk. På skolen har kunstnere og musikere vært omgitt av forståelse for det de driver med, men hva skjer når de kommer ut i verden? Jeg får energi av å jobbe sammen med positive mennesker. Den positive kraften driver meg videre. Jeg vil vise at kunst er så mye mer enn en utgiftspost og selv være en positiv kraft.

- I fjor lanserte du tanker om å la kunsten innta fryselageret Bontelabo. Hva har skjedd med de planene?

— De er foreløpig lagt på is. Husleien ble for høy. Men Bontelabo er min store drøm. Det må være mulig å få til noe der. Bontelabo har internasjonalt potensial, som et bergensk Tate Modern. Hele kunsttriennalen Bergen Assembly kunne vært der. Hvis Bergen skal være den mest spennende kulturbyen i Norden, må det være plass til mer enn den kommersielle kulturen. Det burde være plass til noe mer enn bare boliger og hoteller der ute i Skuteviken.