Motorpsycho rodde det hele trygt i land

Seiler skuten på trygt vann — for det meste.

Publisert Publisert

MOTORPSYCHO: Spilte for en fullsatt sal på Bergen Kjøtt lørdag kveld. Foto: TOR HØVIK

  • Einar Engelstad
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Trønderne i Motorpsycho har aldri vært redde for å eksperimentere eller gi seg i kast med nye utfordringer. Denne gangen er resultatet i form av en slags rockopera på halvannen time under navnet «The Death Defying Unicorn». En episk fortelling om en mann som reiser til sjøs. Ambisiøst og pretensiøst, men strengt tatt bare en videreføring av et bestillingsverk til Moldejazz for halvannet år siden.

På det nylig utgitte albumet deltar både Trondheimssolistene, Trondheim Jazzorkester og fiolinisten Ola Kvernberg, men i turneversjon må vi foreløpig nøye oss med en nedstrippet utgave med tangentvirtuos Ståle Storløkken. For en fullsatt sal på Bergen Kjøtt lørdag kveld holdt det likevel i lange baner.

Det begynner på relativt tradisjonelt Motorpsychovis. Tungt, hypnotisk og riffbasert. Storløkkens tangenter, og ikke minst hammondorgel, låter som det instrumentet vi kjenner fra gammeldags prog og tungrock fra 70-tallet, og får oss til å tenke på både Keith Emerson, Rick Wakeman og Jon Lord. Hans Magnus Ryans vanligvis dominerende gitarer blir litt overdøvet av tangentene til tider, men Storløkken gjør samtidig uttrykket fyldigere og fungerer som en oppspriting av den tradisjonelle Motorpsychosounden.

Men så dabber det noe av midtveis. Her spriker det ganske vilt mellom partier med ren rølpete frijazz der Storløkken overtar hele skuta, og stemningsfulle og sakrale øyeblikk ganske uvante i forhold til det som bandet har levert live de siste årene.

Nå har verken Bengt Sæther eller Hans Magnus Ryan noensinne vært noen store vokalister. De har riktignok blitt bedre med årene, og vi har lært oss å leve med det. Likevel blir svakhetene litt for tydelige et par av gangene de roer det hele ned, og det vokale utgjør det bærende elementet.

Mot slutten samles igjen trådene, og de små feilskjærene er fort glemt. Halvannen time tar det å kjøre gjennom verket. Muligens hadde Mororpsycho tjent på å stramme inn det hele i konsertsammenheng, og kanskje fått et enda tyngre og sterkere epos som resultat. Det er slett ikke utenkelig at det hele også har gjennomgått en del endringer når «The Death Defying Unicorn» skal fremføres i Operaen i Oslo med full orkesterpakke nærmere jul.

Enkelte klaget litt på lyden i konsertlokalet denne kvelden, men undertegnede syntes det låt utmerket der han befant seg. Lokalitetene på Bergen Kjøtt er fremdeles ikke ideelle, men er konstant gjenstand for forbedringer.

Til slutt et par ekstranummer i form av de gamle Motorpsycholåtene «Mountain» og «Typhoon». Her er bandet på trygg og fast grunn, og resultatet blir da også uklanderlig.

EINAR ENGELSTAD

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Gutt (1) falt i elv i Geiranger – funnet død etter flere timer

  2. Koronavaksine klar for siste testfase

  3. «Kjære student: Velkomen til Bergen. Her skal du bu dyrt. Og dårleg.»

  4. Ordfører vil ha ny motorvei i Åsane i dagen: – Vi må velge den billigste løsningen

  5. Tre personer skal være knivstukket i Sarpsborg

  6. Plutselig møtte Baste en oter på bytur

  1. Musikk
  2. Konsertanmeldelse