Ny roman om to av Haugesunds største skipsredere: – Ikke så vanskelig å skrive at de var lesbiske

Cecilie Enger klarte ikke å glemme et bilde fra mellomkrigstiden. Det ble utgangspunktet for hennes nye roman.

Cecilie Enger er aktuell med sin nye roman «Det hvite kartet».
  • Chamanpreet Kaur
    Journalist
Publisert Publisert

Året er 2014. Cecilie Enger har nettopp kommet over et bilde av to kvinner i et fotomagasin. Det er noe fascinerende og tiltrekkende ved bildet. Hun vet ikke hvem kvinnene er eller når bildet er tatt, men hun klipper det ut og henger det opp på en oppslagstavle.

På bildet står to kvinner omtrent 1 meter fra hverandre, kledd i lange frakker og bowlerhatter. De smiler ikke.

– De er definitivt ikke kledd som andre kvinner i sin tid, ler Enger til Aftenposten.

Klærne, kvinnene og forholdet mellom kvinnene blir værende med henne.

Syv år senere lanseres romanen Det hvite kartet, historien om de to kvinnene.

De ukjente kvinnene

Kvinnene på bildet er Europas første kvinnelige skipsredere: Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen. De ble født sent på 1800-tallet og eide det fjerde største rederiet i Haugesund. Hvorfor har hun ikke hørt om dem før?

– Direktøren for Haugalandmuseene mener at man trenger litt historisk avstand før man oppdager de interessante blant oss. Kanskje tiden er inne nå, lurer hun.

Enger reiste til Haugesund for å lære mer. Hun snakket med historikere og fagpersoner, og hun gikk gjennom alt av tilgjengelige kilder. Det er ikke så mye å finne ut om Brummenæs og Torgersen. Mange av kildene handlet om arbeidet deres, men også litt om samlivet. For eksempel at kvinnene bodde sammen og kjøpte én av Haugesunds første dobbeltsenger sammen. Det hinter til et romantisk samvær.

Enger diktet om hvem de var, hvem de møtte, hva de følte og hvordan de bestemte seg for å starte sitt eget rederi. Hun diktet også rundt forholdet deres, og hvordan det var i deres samtid.

– Det vanskeligste er ikke å tenke seg lesbisk kjærlighet, men å tenke seg hvordan man tenkte for 140 år siden.

Enger snakket med historikere og fagpersoner om Hanna og Bertha.

Seksualitet og samliv

Enger leste samtidslitteratur fra perioden for å forstå tenkingen i samfunnet karakterene hennes levde i. Samtidig leste hun om kvinners seksualitet, som de færreste snakket om på den tiden. Man snakket heller ikke om homofili, spesielt ikke om kvinner som elsker kvinner.

Enger prøvde å tenke seg hvordan Brummenæs og Torgersen hadde det på den tiden.

– Jeg tenker at de har følt seg som de eneste i verden, omtrent.

Å skrive om mennesker som har levd, byr naturligvis på etiske dilemmaer, mener Enger.

– Jeg synes ikke at det er så vanskelig å skrive at de var lesbiske. De lever sammen. At de levde et seksuelt liv sammen, det kan man jo ikke vite. Men jeg føler ikke at det er feil å bruke det i min roman.

Det var ikke så uvanlig at ugifte kvinner bodde sammen på denne tiden. Derfor var det heller ingen som stilte spørsmål ved samboerskapet til Torgersen og Brummenæs.

Enger utforsker kjærligheten gjennom hovedpersonen Bertha Torgersen. Romanen gir innsyn i Berthas komplekse følelsesliv, blikket fra samfunnet og følelsene for Hanna Brummenæs.

– Det må ha vært skremmende for Bertha å oppdage at hun er annerledes i en tid hvor hun tror at hun er alene om det, sier Enger.

Torgersen drømmer nemlig om et liv med mann og fire barn. Hun ser for seg hva slags mor hun vil være og hvordan livet vil se ut. Hun drømmer ikke om arbeid, ikke før hun møter den tiltrekkende Hanna Brummenæs.

– Hun ønsker seg det som er helt vanlig og forventet, som hun nok også tenker at kommer til å skje med henne, forteller Enger.

– Kanskje ikke så radikale som man skulle trodd

Boken består av to deler. Den første handler om de to kvinnene som skaper en enhet seg imellom. Den andre handler om rederiet. For romanen handler om mer enn bare kjærlighet. Den handler om to kvinner som gjør noe helt uforventet.

Bertha og Hanna eide butikk, spekulerte i aksjer og kjøpte skip. De var ugifte og barnløse. På den måten var de foregangskvinner.

– Dette var samtidig som kvinnesaksbevegelsen. Men de står ikke på torget og roper. De var kanskje ikke så radikale som man skulle trodd. Men de tok radikale valg, forteller Enger.

– Det vanskeligste er ikke å tenke seg lesbisk kjærlighet, men å tenke seg hvordan man tenkte for 140 år siden.

Ifølge Enger er ikke dette bare en kjærlighetshistorie. Hun har skrevet en roman om to forretningskvinner som tar en uventet klassereise, som tar uvanlige valg i sin samtid, og som elsker hverandre.

– Én ting er hvordan vi velger å leve livet vårt og hvilke kamper vi fører. Men det å skape et arbeid, utføre et arbeid, beherske et arbeid og ikke beherske et arbeid, hvor avgjørende det er for den enkeltes liv, sier hun.

Hva håper du at folk sitter igjen med etter å ha lest boken?

– Jeg håper jo at de sitter med en slags fornemmelse av å ha vært i den tiden sammen med Bertha og Hanna. Deres opplevelser av både kjærlighet, men også de to som drivende, dyktige forretningskvinner, sier Enger.


Tre bøker om historie og forhold

Anbefalt av Cecilie Enger

  • Lewis reise
  • Per Olov Enquist
  • Gyldendal

Utgitt i 2001. En historisk roman om et levd liv. Den ble en inspirasjon for Enger til å skrive romanen Himmelstormeren. Det var første gangen hun diktet seg inn i livet til en kvinne som hadde levd.

  • Orlando
  • Virginia Woolf
  • Pax Forlag

Utgitt i 1928. Den handler om overklassegutten Orlando, som blir født på slutten av 1500-tallet. 300 år senere har Orlando skiftet kjønn og blitt en kvinne i 30-årene. Det er en bok som går over 300 år.

  • På egen hånd,
  • Unn Conradi Andersen
  • Gyldendal

Utgitt i 2020. En historisk gjennomgang av det norske singelsamfunnet. Boken ser på forskjellen mellom å være alene og ensom. Andersen tar for seg en historisk gjennomgang av det å bo alene og hvordan samfunnet har sett på aleneboere.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
  1. Kultur
  2. Litteratur
  3. Historisk
  4. Roman

Les videre

  1. Denne boken skulle AUF-lederen ønske han hadde hatt for ti år siden

  2. Tips til sommer­musikken? Dette hører bergens­artistene på nå.

  3. – Klasseskillet i kulturlivet lar seg neppe fjerne helt. Men flere barn bør ha tilgang til kino og teater.

  4. Hilde Kvalvaag skrev bok om sønnens selvmord. Så kom kritikken.

BT anbefaler

«Sting blir bare bedre og bedre»

Sting har sin trofaste fanskare selv om publikums gjennomsnittsalder øker for hvert besøk, skriver BTs anmelder.

LES SAKEN