Han har skrevet om katastrofen som nesten tok knekken på hjemlandet

Bergsveinn Birgissons nye roman tar utgangspunktet i vulkanutbruddet som endret Europas historie.

Bergsveinn Birgisson sitter i skrivestuen i et gult naust på Sotra. Nylig flommet havet inn i naustet, men arbeidsrommet hans holdt seg tørt.

Skrivestuen er sparsommelig innredet med et skrivebord, en seng og noen bøker. Og så står det en gammel fiskekiste der.

– Den ble brukt når strilene skulle til Bergen for å selge fisk. De fylte opp kisten med fisk, og slepte den etter båten da de rodde inn til byen. Disse kistene måtte være helt riktig konstruert, eller så kunne de velte og all fisken forsvant tilbake i fjorden, sier Birgisson.

Birgisson reiste til Norge for å studere på 90-tallet, og siden 2000 har han bodd i Bergen. Nå bor han imidlertid delvis i Reykjavik og delvis i Bergen.

– Kanskje jeg kan ta i bruk denne fiskekisten hvis alt går til helvete – jeg kan ro inn til byen og bytte fisk med kaffe og tobakk, sier Birgisson.

Holdt på å knekke Island

Birgissons siste roman, «Reisen til livsvannet», ble nylig gitt ut på norsk. Og samtidig som romanen dukket opp i norske bokhandler, ble det kjent at den var nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Men utgangspunktet for romanen er ikke spesielt lystig. Birgissons Island er på vei mot undergangen. Mot, ja, helvete.

– Den finner sted etter en naturkatastrofe som nesten tok knekken på hele landet. Jeg ble forundret da jeg så at det bare var skrevet én roman tidligere fra det som var Islands mørkeste tid, sier Birgisson.

Mange husker sikkert vulkanutbruddet i Eyjafjallajökull på Island i 2010. Utbruddet som forårsaket en askesky og dermed lammet store deler av flytrafikken i Nord-Europa, noe som fikk små og store konsekvenser.

I «Reisen til livsvannet» er imidlertid et vulkanutbrudd som fikk mye større konsekvenser utgangspunkt for handlingen. I 1783 startet vulkanutbruddet i Lakikratene, det skulle vare i nesten et år. Utbruddet var så voldsomt at disen av svoveldioksid det skapte skal ha spredd seg så langt som til Syria.

I Storbritannia ble sommeren 1783 bare kalt sandsommeren på grunn av nedfallet av vulkansk aske.

• Hør BTs kulturpodkast:

Hendelsen på Island påvirket avlinger over hele Europa, og det sies at den franske revolusjonen noen år seinere oppsto blant annet på grunn av hungersnøden som vulkanutbruddet skapte.

Men aller verst gikk naturligvis utbruddet utover islendingene.

Opplysningsmannen

Da vulkanutbruddet var ferdig, var det bare 38.000 islendinger igjen. En fjerdedel av befolkningen døde. Island var i likhet med Norge en dansk koloni, og danskenes reaksjon på naturkatastrofen begynte på et tidspunkt å interessere Birgisson.

– Danskene hadde planer om å flytte det som var igjen av arbeidsføre islendinger. Det var blant annet snakk om å flytte noen av dem til Finnmark, og noen til København, der de kunne gjøre nytte for seg, sier han.

Dette er den historiske rammen for Birgissons nye roman. Og opp i dette dukker den fiktive karakteren Magnus Aurelius opp. Han er landmåler og skal kartlegge forholdene på Island. Han er en opplysningens mann, og med sitt strengt vitenskapelige verdenssyn skal han bringe tilbake rapporter fra denne fjerne kolonien til styresmaktene i København.

– Han tror han kan finne ut av lovene bak skaperverket. Han skal temme naturen, legge den under seg i kraft av sin fornuft. Og det er jo nettopp hos denne karen ideen fødes om at mennesket kan bli herre over naturen, og utnytte den uten tanke på noe annet enn profitt for seg selv. Denne innstillingen kan legge alt øde. Spesielt hvis vi ikke tør se på alternative løsninger, der vi jobber med naturen og på dens premisser, sier Birgisson.

– Det som startet med opplysningsmannen er blitt et globalt økonomisk system som handler om forbruk. Det er dette som er i ferd med å skape en global miljøkatastrofe, fortsetter han.

– En av få kloke ting jeg har gjort

Da Birgisson i 2007 hadde skrevet ferdig sin første roman, ble Island omtalt som et prakteksempel på hva nettopp dette økonomiske systemet kunne utrette. Det lille landet med rett i overkant av 300.000 innbyggere markerte seg på Europas børser, og det ble snakket om Islands økonomiske mirakel.

Men da finanskrisen kom i 2008, sprakk det som viste seg å være en islandsk boble. To år seinere ga Birgisson ut boken «Svar på brev fra Helga», som kort fortalt handler om en tilårskommen sauebonde som svarer på et brev fra en tidligere elsker.

– Jeg har ikke gjort så mye klokt i mitt liv, men å vente med å gi ut «Svar på brev fra Helga» var lurt.

– Hvorfor det?

– Nå er ikke jeg noen profet eller noe, men den passet ikke inn i tidsånden på Island før finanskrisen. Da var vi ferdig med denne ydmykende fortiden vår, og det var finans og glamour, forbruk og glede, som gjaldt. Hvis boken hadde kommet da, hadde den blitt sett på som en sidrumpet bonderoman. «Han er jo helt på viddene denne karen her», hadde de sagt, sier Birgisson lattermildt.

Brødre i smerten

Men da den enkle romanen om en aldrende sauebonde kom i 2010, ble den en kjempesuksess.

– Da hadde alle på Island begynt å strikke, med garn laget av saueull. Det ble arrangert jazzkonserter til ære for den islandske sauen. Du hadde en dreining mot fortiden, og en søken etter noe mer trygt og opprinnelig, sier han.

– Vi hadde hatt en voldsom pengekultur som ikke hadde etterlatt seg noe av verdi. Alt var som svidd vekk, og vi måtte begynne på nytt, sier Birgisson.

Ved siden av å være forfatter er Birgisson doktor i norrøn filologi. Det var ikke det han egentlig skulle studere, men det var slik det ble.

– Jeg blir dradd mot fellesskjebnen vår, jeg tror det er derfor jeg har studert det norrøne. Nordmenn og islendinger har veldig mye til felles – det er nordmenn som befolker Island, og landene våre var lenge bare provinser i Danmark. Vi brødre i sjelen, brødre i smerten, sier han.