— Lykke til med å si navnet. Festivalsjefen ble litt desperat i et lite øyeblikk da hun skjønte at ingen kom til å kunne klare å si navnet på verket. Men gjennom arbeidet har jeg blitt mer og mer tilfreds med tittelen, sier jazzkomponist Live Maria Roggen.

Ifølge henne er apokalypse det norske ordet som ligner mest på verkets greske tittel «Apokaluptein». Men betydningen av ordet er mer mangfoldig.

— Da jeg kikket inn i ordet så fant jeg at det egentlig betyr avdekking, men at det samtidig er tett knyttet til naturkatastrofer. Som når flommen trekker seg tilbake og avdekker nytt land. Jorden har flyttet på seg, og man kan begynne å dyrke igjen. Apokaluptein betyr på en måte at noe trekker seg tilbake og noe annet kommer til syne.

Prøving og feiling

Tingingsverket til Vossa Jazz er det største verket Roggen noen gang har skrevet. Ifølge henne er soloalbumet «Circuit songs» det mest nærliggende hun

har skrevet tingingsverket.

— Men det var ti år med arbeid som ble spilt inn over seks år. Tingingsverket har vært en prøve- og feileprosess fra begynnelsen av. Men det er utrolig hyggelig å få bruke så mye tid på ett prosjekt, etter ti år med veldig mange mindre prosjekter. Det er en gave å få tenke en tanke helt ut, og det er ikke meg imot om dette prosjektet peiler ut en ny vei videre, sier Roggen.

Urpremieren på «Apokaluptein» er under Vossa Jazz lørdag 28. mars. Da står Roggen på scenen sammen med sekstetten av musikere hun har invitert med til å fremføre verket (se faktaboks).

— Jeg ville ha folk som kunne skape kontraster og motstand innad i bandet. Personer som representerer litt forskjellige ting, men som samtidig låter samspilt. Jeg hørte for meg lydbildet etter hvert som sekstetten ble til. Å se andre være med å forme verket er et urolig kick. Akkurat nå er jeg veldig lykkelig over valget av musikere, sier Roggen.

VOSS I VÅR: Live Maria Roggen, Audun Kleive, Hilmar Jensson, Sondre Meisfjord og Lene Grenanger.

En hang til katastroferIfølge Roggen bruker hun ofte et bestemt tema til å ramme inn et verk. Denne gangen har katastrofene stått sentralt.

— Jeg har en hang til å tenke en del på katastrofer. Når det skjer katastrofer, for eksempel da tsunamien rammet Thailand for ti år siden, da satt jeg og prøvde å ta det inn, forteller hun.I «Apokaluptein» har Roggen forsøkt å forstå og betrakte hva som skjer med mennesker som opplever katastrofer.

— Jeg prøver ikke å være moralsk eller emosjonell. Selv om akkurat dét har vært litt vanskelig, når jeg har gått inn i prosessen har jeg til tider blitt veldig emosjonell når jeg har prøvd å forstå hvordan folk lever i katastrofer. Hvordan er det å stå med barna dine i hendene, uten å kunne hjelpe dem? Jeg tenker at det kan skje i min levetid, at alt vi har raser sammen rundt oss. Jeg har vært veldig emosjonelt med i prosessen, men måtte gå bort fra det fordi jeg orket det ikke. Noen av disse tekstene er det vanskelig for meg å synge.

Ifølge Roggen har hun jobbet mye med bilder og konkrete situasjoner for å finne rammen til verket.

— En av de siste tingene som har kommet inn i verket har vært disse forskjellige situasjonsfortellingen med båtflyktninger over Middelhavet. Om familier som mister hverandre i de båtene, men som reiser videre. Noen av dem kommer hit, så det er ikke en fjern virkelighet. Jeg har en sang som handler om den følelsen jeg alltid får når jeg ser Dagsrevyen og de forteller i en monoton stemme om at noe har skjedd, og at jeg tenker «dette er ikke bra». Etter hvert hører man så mye om katastrofene at det er vanskelig å skjønne det som skjer. Men jeg vet ikke om folk kommer til å forstå hvilken sang det er, for den følelsen er bare min inspirasjon, sier Roggen.