Er redd for en mer selvopptatt kultur

Vinduet-redaktør Preben Jordal mener at det virker som om nye forfattere ikke har lest så mye før de begynte å skrive.

Publisert: Publisert:

- BRUTAL: Karl Ove Knausgård.

Øystein Aldridge

Knausgård har lest så mye at det åpenbart til tider har vært hemmende for hans egen skriving, mener redaktør Preben Jordal i litteraturtidsskriftet Vinduet. Resultatet er bøker av høy kvalitet.

Så hva skjer hvis det nå kommer en generasjon forfattere som ikke forholder seg til denne tradisjonen, som kun har lest såkalt virkelighetslitteratur om andre forfatteres dagligliv og storhetslengsel?

– Det er skapt et inntrykk av at det å være forfatter primært handler om å øse av sitt eget liv, og det er jo uhyre mye trivielt i disse bøkene. Det drikkes te og røykes, og vi følger forfatterne på do. Noe av det som redder Knausgårds prosjekt, er at han også er opptatt av ting som gjør bøkene hans større, som idéstoff og kunst, sier Jordal.

Mer selvopptatthet

Nå mener han å se en tendens til at det samme ikke er tilfelle blant unge forfattere som for eksempel Linnéa Myhre og Kenneth Moe. Sistnevnte vant Vesaasprisen for debuten "Rastløs".

– Det virker ikke som om nye forfattere har lest så mye før de begynte å skrive. Som om det finnes noen annen måte å bli god på! Man må ha mer enn seg og sitt eget å spille på. Det er ikke bra hvis den nye litteraturen bidrar til at vi får en enda mer selvopptatt kultur, sier Jordal.

Hensynsløse forfattere

Mandag sitter Jordal i panelet når Aftenposten arrangerer debatt om virkelighetslitteratur på Kulturhuset i Oslo. Han mener forfattere må få være frie til å bruke levende modeller, slik de alltid har gjort.

– Forfattere kan godt være hensynsløse, men da bør de også være ærlige om det, sånn som Knausgård. Han bruker virkelige navn og betaler prisen for det. Geir Gulliksen er tydeligvis også hensynsløs i sin bruk av ekte personer som modeller for fiksjonen, men han har så langt ikke villet kommentere det, sier Jordal.

Han mener det sier en hel del om norsk samtidslitteratur at vi nå er i en situasjon der romanpersoner står frem i avisen.

– Dette fører neppe til noe bra på sikt, sier han.

Torsdag skrev Marianne Berg Hansen en kronikk i Aftenposten om etiske vurderinger hos forfattere, og om hvordan det var å kjenne igjen livet sitt i eksmannens bok. Hansen var i 20 år gift med forfatter Geir Gulliksen.

Trår over en grense

Jordal skulle helst sett at høstens debatt ble løftet til et høyere nivå. For eksempel kunne Vigdis Hjorths "Arv og miljø" blitt brukt som utgangspunkt for å snakke om farsfigurer i litteraturen.

Han nevner Knausgård, Espedal, Hjorth, Hanne Ørstavik og Tore Renberg som eksempler på det siste.

– Det er interessant at når norske forfattere først skal skrive om farsforhold, så føler de tydeligvis at de må strekke seg så langt at de samtidig kommer til å trå over etiske grenser. Det snakkes mye om forfatteres frihet til å skrive hva de vil, men i valg av vinklinger og måter å nærme seg dette temaet på, er det mange sammenfall. Far er som oftest streng og uberegnelig. Der ligner de hverandre til forveksling, sier Jordal.

Publisert: