Lite moro med Morrissey

Traurig oppvisning fra mannen som aldri kan konkurrere med fortiden.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 17 år gammel

Morrissey er blitt en sånn som skifter skjorte under konserten og forteller dårlige blødmer.

En småslesk entertainer.

Ikke så glatt at man kan tro han mener det, ikke så krass at parodien blir vellykket og ikke så god at fjolleriet kan unnskyldes. Bare småteit og ustilig.

Mellom sangene byr han på svake morsomheter og billig selvironi. Koketterer med sin egen kultstatus, overdriver misantropien og bjeffer mot publikum, slik publikum forventer.

Innimellom standup-segmentene spiller han sangene sine, de som er laget i skyggen av The Smiths og aldri blir like gode. Det er urettferdig, men sant: Morrissey uten Johnny Marr er som stek uten saus til — kjøttet kan være mørt og deilig, men måltidet blir likevel tørt og ensformig etter hvert.

Slik er bandet Morrissey drasser rundt på: Kompetente leiesoldater, frisert og kledd opp i mesterens bilde, som repliserer musikken fra platene og aldri får briljere, trøkke til eller gjøre noe som kan løfter musikken. Det er Morrissey som er stjernen, greit nok, men trenger lyden være hul og grøtete av den grunn? Må bandet være sjel- og sjarmløst? Venter de bare på bussen?

Stemmen hans kommer i det minste tydelig frem, og den er vakker. Morrissey synger fremdeles som den guden han var og lever seg tydelig inn i solomaterialet sitt. Det gjør også blodfansen, men for oss andre blir det noe kjedelig i lengden. Desto større er skuffelsen når Smiths-klassikerne «The Headmaster Ritual» og «There is a light that never goes out» dukker opp - i anemiske, energiløse versjoner. Det er som bandet sovner stående i det øyeblikk de blir satt til å gjenskape magien fra gamle dager.

Slik blir konserten en dvask og traurig affære for dem som ikke har navnet Morrissey tatovert utover hele selvbildet sitt. Et av tidenes største rockeikon virker tannløs og ubehjelpelig, all sin arroganse og selvtilfredshet til tross. Store deler av publikum sluker showet rått uansett, men så lar jo folk seg imponere av vulkaner også, hundrevis av år etter siste utbrudd.

Som vulkan er ikke Morrissey aktiv lenger.

Og når han river av seg skjorten under siste låt, glir opptredenen over i det patetiske - en tom gest fra en aldrende stripper. Se, keiseren har ikke nok klær på!

ANMELDT AV

Kulturlederens utvalgte

Nyhetsbrev Liv Skotheim er kulturleder i BT og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.

ERIK FOSSEN

Publisert
  1. Musikk
  2. Konsert

Les videre

  1. Klangen av Kentucky

  2. Quart-åpning med bergensk solskinn

FALLERT STJERNE: Den gamle The Smiths-vokalisten Morrissey var det store trekkplastere da Quartfestivalen tjuvstartet mandag. Konserten med kultfiguren imponerte ikke vår anmelder i Kristiansand.
BT anbefaler

– Jeg merket ikke at jeg kjørte over dem

En kvinne er tiltalt for å ha kjørt over flere personer.

LES SAKEN