— Sjef for Film & Kino, Lene Løken, advarte meg i sin tid mot å distribuere dokumentarfilm på norske kinoer. Nå innrømmer hun at hun tok feil, sier Tor Fosse med et smil.

Han er mest kjent som sjef for Bergen internasjonale filmfestival (BIFF). Men han har også drevet som filmdistributør gjennom Tour de Force i mange år. Nå opplever selskapet nok en kinosuksess.

Solveig Melkeraaens «Flink pike» er i løpet av en uke snart sett av 6000 mennesker. Og kan fort nå tallene til andre suksesser som Tour de Force har hatt på kino. Eksempelvis «Søsken til evig tid» og «En prest og en plage», som solgte henholdsvis 41.174 og 17.888 kinobilletter.

Satset på kristne

— Jeg får daglig telefoner fra produsenter som ønsker at vi skal distribuere filmene deres. Andre byråer tør ikke røre dokumentarfilmer på grunn av den økonomiske risikoen. Jeg har tro på sjangeren, ikke minst etter 15 år med dokumentarfilmsatsing på BIFF. Jeg ser at ulike målgrupper kan knyttes til filmene. Før «En prest og en plage» gjorde vi fremstøt mot kristne grupperinger, veldig bevisst, men vi kunne jo aldri vite om de ville kjøpe billetter.

— Hvordan forklarer du suksessen til «Søsken til evig tid»?

— Den hadde en mye mer diffus målgruppe. Filmen traff åpenbart noe i tiden. Det samme med «Flink pike». Vi har også fått en enorm medieomtale, sier Fosse.

Det er snart et år siden Tour de Force gjorde avtale om «Flink pike». Da ble det bestemt premiere opp mot verdensdagen for psykisk helse, 10. oktober. Neste fredag har han premiere på nok en norsk dokumentarfilm, «Bjørnøya». Begge de nevnte filmene brukte BIFF som lanseringsplattform.

— Jeg har veldig tro på «Bjørnøya», som er mer actionfylt.

— Jobber dere veldig langsiktig?

— Ja. Vi har for eksempel «Sunshine Superman», som delvis er produsert av Flimmer Film i Bergen. Der gikk vi inn med penger i fjor. Den hadde verdenspremiere i Toronto for en måned siden, Men vi viser den ikke på BIFF før neste år. Det tror vi er riktig. Tour de Force jobber nå med cirka ti dokumentarfilmer med tanke på 2015 og 2016. Søknadene er inne hos Norsk filminstitutt med vårt stempel på, sier Fosse.

Nei til «Folk ved fjorden«

Han er likevel veldig klar at ikke alt må på kino, at mange dokumentarfilmer egner seg best på TV. Det kunne fort også blitt skjebnen til en annen kinosuksess, Øyvind Sandbergs «Folk ved fjorden» (2011), som solgte over 22.000 kinobilletter bare i Bergen.

— Det var i utgangspunktet vi som skulle distribuere filmen. Men Norsk filminstitutt ville ikke gi støtte. De hadde ingen tro på filmen. Derfor måtte vi hoppe av. Så gjorde Øyvind og Bergen kino en avtale om noen lokale visninger. Dette tok jo helt av. Og andre kinoer kastet seg på. Da vi søkte om penger til «Søsken ...» var det tydelig at filminstituttet ikke ville gjøre samme tabben igjen.

— Alle filmene har hatt BIFF som utstillingsvindu. Er det bevisst?

— Ja. Produsentene ønsker det også. Vi kan vise til gode tall på dokumentarfilmene. En film som «20.000 Days on Earth» ble virkelig en suksess i år, med tre pakkede visninger i Røkeriet, sier Fosse - som neste uke skal til Tsjekkia for å inngå et BIFF-samarbeid med nok en dokumentarfilmfestival.