Absurd Hulefilm

Filmklubben og Hulen setter i gang igjen med konseptet Hulefilm på onsdag. Først ut er «Cry-Baby», kultregissør John Waters' hyllest til 50-tallet med selveste Johnny Depp i hovedrollen.

Publisert Publisert
  • Lars Holger Ursin
iconDenne artikkelen er over 16 år gammel

Handlingen høres kanskje mistenkelig kjent ut: En moderne musikal med handling fra 50-tallet om en streit jente som forelsker seg i en småkriminell gutt. «Grease», tenker du kanskje. Men tenk 100 ganger mer absurd, outrert, kitschy og meningsløs, tanketom moro, og du har «Cry-Baby». En høyst ualminnelig film laget av en høyst ualminnelig mann.

Burleske Baltimore

John Waters hadde ikke akkurat noen A4-oppvekst. Som ungdom var han nesten sykelig opptatt av blod, gørr og kitsch, og begynte på 60-tallet å lage groteske, korte stumfilmer med sin stadig mer eksentriske vennekrets som skuespillere og entusiastisk publikum.

Allerede i film nummer to dukket den etter hvert så velkjente transen Divine opp i en av rollene, de to skulle følge hverandre til Divines død i 1988. De to hjalp hverandre til berømmelse gjennom filmer som camp-studien «Pink Flamingos» fra 1972, med en legendarisk scene der Divine spiser hundeekskrementer, og ikke minst den absurde «Polyester» fra 1981. Sistnevnte er kanskje mest kjent fordi kinopublikum fikk utdelt skrap-og-lukt-kort før filmen, så man også kunne snuse seg gjennom noen av de mer pikante øyeblikkene på lerretet.

«Hairspray» (1988) ble John Waters siste film med Divine, og er av mange ansett som regissørens beste. Den ble en mye mer helstøpt affære enn hans tidligere bad-taste-orgier, og banet også vei for et enda større budsjett og mer Hollywood-vennlig format i «Cry-Baby».

Oppdaget i ungdomsblad

Ifølge vandrehistorien skal Waters ha brukt 30 dollar på en bunke ungdomsblader for å finne en aktuell ung skuespiller til hovedrollen. Samtlige hadde Johnny Depp på forsiden. 26 år gamle Depp, en av de eldste i rollebesetningen, spilte da i tenåringsserien «21 Jump Street». Det var en slags krimsåpeserie om en spesialavdeling i politiet som infiltrerte high school miljø på jakt etter narkotika og annet snusk. Depp var på utkikk etter originale manus som kunne hjelpe han videre i karrieren uten å brennemerke ham som tenåringshelt. Foruten John Waters' «Cry-Baby» falt han ned på Tim Burtons «Edvard Saksehånd», og i 1990 forlot han TV-serien for å bli filmskuespiller på heltid. Det gikk jo rimelig greit for ham, kan man vel si.

I «Cry-Baby» møter vi Depp som sjarmøren Wade «Cry-Baby» Walker, en liten storbyrebell som er med i «Drapes»-gjengen, tøffinger i lærjakker med hang til kriminalitet og motorsykler. På motsatt side står streitingene, «Squares», med crewcuts, tekkelige klær og fremtidsutsikter. Og i midten, Allison, en i utgangspunktet tekkelig jente som tiltrekkes av den mer spennende Cry-Baby, til streitingen Baldwins store forargelse. Slikt blir det bandekrig av. Handlingen er lagt til Baltimore, Waters' fødeby, på femtitallet, og er en utilslørt, men temmelig absurd hyllest både til femtitallets ungdomskultur, til Baltimore og til musikaler. «Cry-Baby» er nemlig den hittil eneste filmen der du får se Johnny Depp bryte ut i sang og dans på mer eller mindre upassende tidspunkter.

En tjukk jente som kunne danse

Depp var ikke den eneste skuespilleren som fikk gjennombruddet sitt etter samarbeid med Waters. Transen Divine er nevnt, også talkshow-programleder Ricki Lake ble kjent gjennom Waters' snurrige verden. Her forteller historien at han averterte etter en tjukk tenåringsjente som kunne danse. Ricki Lakes agent fikk henne til å stille på audition, og vips hadde hun landet en rolle i «Hairspray». Også det har blitt et vennskap som har vart, de to jobbet sist sammen på Waters' «Cecil B. Demented» fra 2000.

Waters har også hatt en fast gjeng eksentriske mennesker rundt seg mer eller mindre gjennom hele karrieren, som det også ble plass til i «Cry-Baby», som Mary Vivian Pierce og Mink Stole.

Terroristen på rollelisten

Patricia Hearst er et annet navn som knyttes til John Waters. Hun ble først og fremst berømt da hun som barnebarn av aviskongen William Randolph Hearst ble kidnappet av terrororganisasjonen Symbionese Liberation Army i 1974, ble hjernevasket og senere medlem av den samme organisasjonen. Hun ble dømt til syv års fengsel for medvirkning til et bankran, og sonet to år før hun ble løslatt på prøve. «Cry-Baby» ble hennes første filmrolle, se etter Wandas mor. Patty Hearst har medvirket i flere Waters-filmer siden.

For kjendisspottere er det et par andre navn å merke seg. Willem Dafoe dukker for eksempel opp i en liten birolle. Han hadde for lengst hatt sitt gjennombrudd i 1990, da hadde han for eksempel «Platoon» (der Depp også hadde en mindre rolle), «Jesu siste fristelse», «Mississippi Burning» og «Born the Fourth of July» på rullebladet. Hold også utkikk etter Iggy Pop som Belvedere Rickettes, og Traci Lords, tidligere pornostjerne, som var på vei inn i den mer stuerene enden av filmbransjen da Waters fikk øynene opp for henne.

BRYL: Krem i sleiken og lær på overkroppen «Cry-Baby» gir deg femtitallet med kjærlighet, ærlighet og store mengder totalt absurde overdrivelser.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Har gjort funn i området der Christer forsvann i 2016

  2. Ti menn skal ha blitt loppet etter kvinnenes minibank-triks. – De går etter fulle menn på byen.

  3. «Det er bare å si det som det er. Rasisme finnes også hos oss.»

  4. Han har solgt 25.000 billetter i Bergen i høst. Nå risikerer han å måtte jobbe dobbelt så hardt.

  5. – En gang var USA drømmelandet. I dag er det en rykende ruinhaug.

  6. For første gang sidan februar har Noreg hatt dagar heilt utan nye smittetilfelle: – Vi er framleis redde

  1. Film