Josefin Winther viser popmuskler

Josefin Winther har gjort alt selv på sin nye plate. Resultatet er blitt deretter.

Publisert: Publisert:

ENERGI OG INTENSITET: Josefin Winthers nye plate er full av energi og intensitet, mener BTs anmelder. Håvard Bjelland

Alisa Larsen
5 av 6 hjerter

Josefin Winthers femte album, «Uendelig lys. Uendelig mørke.», må være en milepæl for henne. Ikke bare er det første gang hun både skriver og produserer alt materialet, det er også hennes første plate på norsk. Sett bort fra det, er det også hennes mest henrivende plate hittil.

Det kan minne om en artist gjenfødt fordi det sildrer en ny energi og intensitet gjennom platen. Blant annet kommer det til uttrykk på «Jeg fulgte bare hjertet», med åpenlyse paralleller til artistene Christine & The Queens og Haim i form av en uimotståelig nittitallsfunk i krysningspunktet mellom pop og r & b. Her demonstrerer Winther at hun med overbevisning smir sterke refreng som henriver, som da hun skrev Norges Eurovision-bidrag i 2014. Det er også tilfellet på «Deg igjen», en låt om omfavne mørket i seg. Når hun synger «Jeg blir meg selv i natten» er det med en motstridende blanding av styrke og sårhet som kjennetegner hennes røst.

«Uendelig lys. Uendelig mørke.» er skapt i en langt mer spontan ånd enn Winthers tidligere utgivelser, med improvisasjon som en viktig del av prosessen. Deler av materialet vi hører er faktisk opptak av at låten blir til. Det gjør at platen føles dynamisk: Fra den ømme og intime balladen «Jeg glemte meg» til det bombastiske tittelsporet – dette er en artist som flekser reale popmuskler.

Les også

Girson Dias klikket da han hørte Dårlig Vanes musikk

Men Winther er også en eksepsjonell låtskriver, ikke minst på norsk. Hun skriver intuitivt fortellinger i fortryllende bilder som svever mellom realisme og finurlighet. «Asfalten og skoene er ikke enige om hvem som må bli våt», synger hun på «Regnet og jeg». Den avsluttes av en familiær og hjemsøkende synthlinje, som for å lede oss inn i den siste låten på albumet.

På «Endelig» er det ikke bare den sømløse miksen av elektronika og rock som minner Radiohead, men også Winthers øre vokal har den samme viscerale virkningen som Thom Yorkes.

Det er unektelig en av hennes sterkeste låter så langt.

Publisert: