Med trygt tak på publikum

Solid seier på hjemmebane  — som forventet.

Publisert:

GOD STEMNING: John Olav & Co er kanskje ikke landets beste band, men på hjemmebane er det knapt noen som slår dem når det gjelder å skape gode vibrasjoner og stemning hos publikum, skriver BTs anmelder. Foto: KRISTINE LINDEBØ

Einar Engelstad

Det er for lengst slutt på tiden da John Olav Nilsen & Gjengen kunne betegnes som unge og lovende. Med den tradisjonelt vanskelige tredjeplaten trygt bak seg, og gode kritikker på hjemmebane, lå det likevel til rette for en vellykket forestilling. Alt var riktignok ikke like perfekt denne kvelden, men med tanke på at det også var turnéstart holdt det til mer enn godkjent.

John Olav & Co er kanskje ikke landets beste band. Knapt nok det nest beste må jeg tilstå, skal jeg oppfylle rollen som besserwisser og kynisk kritiker.

Men på hjemmebane er det knapt noen som slår dem når det gjelder å skape gode vibrasjoner og stemning hos publikum. Loddefjords store rennesteinspoet har i høyeste grad taket på sine fans.

Nå var det ikke helt utsolgt i Peer Gynt-salen denne kvelden, men 1200 tilhørere en torsdagskveld er likevel ikke til å kimse av. Riktignok gjorde bandet festivaljobber både på Rock 'n' Lol på Søfteland og Periferifestivalen på Glesvær i sommer, men ellers hadde de ikke spilt her i byen siden storkonserten på Bergenhus i fjor.

BESKJEDEN: John Olav Nilsen er overraskende beskjeden og sier ikke stort mellom låtene, mener BTs anmelder. Foto: KRISTINE LINDEBØ

Med tre album i bagasjen har John Olav atskillig flere låter å velge blant enn tidligere. Selvfølgelig var det likevel mest fra det siste, «Den eneste veien ut». Forståelig nok, men med bare et par uker siden utgivelsen var det tydelig at låtene ennå ikke helt hadde festet seg hos publikum.

Det starter med «Nesten som eg lever» fulgt av «Kinesisk fyrverkeri» fra det siste albumet. Mottagelsen er hjertelig nok, men det blir tydelig at salen ikke er fortrolig med det nye materialet. «De vakreste taperne» blir litt baktung, men til gjengjeld løsner det skikkelig på fjorårets hitlåt «Hundeår». Allsang som bare hengivne fans av Loddefjord kan gjøre det.

«Det går bare rundt og rundt. Koffor går du bare rundt og rundt.» John Olav synger det meste av teksten på «Virvelvind», mens salen tar seg av refrenget.

Den ferske «Det er vanskelig å danse med en kniv i ryggen» fungerer ikke optimalt på vokalsiden denne kvelden. (Mildt uttrykt.) Til gjengjeld er gjengen begynt å låte som de skal. Litt rusk i maskineriet på noen av de nye låtene, men i motsetning til før er det atskillig mer substans i arrangementer og fremførelse.

— Har dokkar det bra? Dokkar e heldig dokkar så kjennar meg. No ska dokkar bli kjent med en annen, er introduksjonen til «Det norske spøkelset». Ellers er John Olav Nilsen overraskende beskjeden og sier ikke stort mellom låtene.

Om stemningen var noe avventende under deler av konserten, var den til gjengjeld desto bedre under ekstranumrene. «Diamanter og kirsebær» med bare vokal og kassegitar på første verset låt som et middels fotballstadion ikke minst takket være tusen røster som hjalp til.

Og med «Ti ganger tusen» og «Hull i himmelen» var det tilbake til gjennombruddslåtene for tre år siden. Her kunne alle hvert eneste ord. «Kan du komme ned og hente meg. Kjennar det på pulsen at det nærmar seg.»

«Eurosport» fra den nye platen var en perfekt slutt og kommer nok til å bli værende på settlisten i lang tid.

Var du der? Si din mening i feltet under.

Publisert: