Helproft

Overbeviser tross svak start

Denne artikkelen er over 16 år gammel

Det holder på å gå litt galt. Foran et publikum som synes dominert av tenåringer med sløret blikk går superstjernene i Black Eyed Peas på scenen, og leverer en halv time med gjennomkjøring av materialet fra platen. Litt pjatt mellom låtene. Mye roping av «Noooorway», sånn at vi vet at de i alle fall vet hvilket land de er i. Vokalist Fergie, eneste jente i gjengen, svinser frem og tilbake på scenen, poserer, vrikker på stumpen, og når hun bidrar på vokal låter det mistenksomt likt platen. Det lukter med andre ord playback. Will.I. Am, Apl de Ap og Taboo hopper og spretter og vifter armene frem og tilbake over hodet og gjør akkurat det de skal, uten mer innlevelse enn akkurat det som er påkrevd. De underviser litt i hip hop, som fremkaller forakt fra enkelte publikummere. «Dette har ikke noe med hip hop å gjøre», fnyses det.

Det er først en god halvtime inn i showet at det skjer noe magisk. Da begynner de nemlig å improvisere. Først imponerer Fergie, med et merksnodig scat-nummer. Siden drar hun til på «Shut Up» så alle playback-spekulasjoner faller på sin egen urimelighet. Spesielt når hun etterpå duellerer med Will.I. Am — for da blir det litt surt. Men likevel imponerende. Og fjortisene holder på å gå av skaftet.

Og så ekstranummerne, da. Først et kvarters freestyle- og improvisasjonsnummer, en jazzfestival verdig, bare med flere tusen hylende tenåringer foran scenen, og ikke et rødvinsglass i sikte. Og så kommer «Where Is The Love?», kveldens mest overflødige spørsmål. Den ligger i tjukke lag over idrettsplassen. Huskeliste til neste Black Eyed Peas-konsert: Dropp første halvtimen. Kjemp deg frem til scenekanten den siste.