Forført av blomster

Blomstermotivet har ikke stått høyt i kurs i den moderne kunsten. Men nå spirer det igjen på lerreter og i gallerier.

Publisert:
Kari Fauskanger

— Jeg synes temaet er frigjørende, sier Ingri Egeberg. Hun har kastet seg over orkideene. De er mer interessante enn roser. Det er første gangen hun går inn i denne motivtypen i så stor skala.

Bergenskunstnerens personlige strek er fortsatt med - hver linje er fylt med energi. Hun prøver å fange motivet i en bevegelse og er ute etter følelsen av orkidé mer enn selve avbildningen av blomsten.

— Dette er en fascinerende verden. Jeg lurer på hva som er orkideens hemmelighet. Hva gjør de når jeg snur ryggen til og hva tenker de? undrer hun.

Kunstneren er ikke ferdig med orkideene ennå. Og i denne familien er det mye å velge i - det skal finnes over 17.000 arter. Akkurat nå henger Ingri Egebergs blomster i Galleri Allmenningen i Bergen. Senere skal de videre til Galleri G Guddal i Rosendal.

Inspirert av Rosendal

Det var Rosendal som inspirerte en annen norsk samtidskunstner - Ulf Nilsen, til å ta opp det litt foraktede motivet. I fjor sommer åpnet han utstillingen «... og alle blomstene» i kvinnheradsbygden. Han hadde med seg en hel bukett av roser, vannliljer og tulipaner. Den bergenske kunstprofessoren Gunnar Danbolt skrev katalogteksten til utstillingen, og uttrykte overraskelse over kunstnerens valg av motiv. Nilsen selv var enig.

— Men det var nå eller aldri, sa han til Bergens Tidende, og ga seg hen til skjønnheten, duftene og lidenskapene.

Opp fra lavstatus

Blomsterbilder har tradisjonelt stått lavt i kurs som sjanger i kunsten. På 17- og 1800-tallet var det historiske motiver og portretter som gjaldt. Blomstermalerne ble betraktet som gode håndverkere, bildene som lett tilgjengelige og folkelige. Blomstermaleriet var for kvinner.

Det var impresjonistene på slutten av 1800-tallet som revitaliserte blomstermotivet. Claude Monets vannliljer er blitt franskmannens adelsmerke. Vincent van Gogh malte sine stilleben med solsikker og iris mens han utforsket lyset.

Impresjonistene gikk ut i naturen og observerte lyset og fargene som forandret seg. Blomstermotivet var ideelt til å utforske fargenes muligheter, og bildene beveget seg mer og mer i retning av det abstrakte.

Kitsch-kunst

Direktør Poul Erik Tøjner ved Louisiana Museum for Moderne Kunst utenfor København kaller blomstermotivet et nøkkelmotiv i den klassiske moderne kunsten. For noen år siden arrangerte det prestisjetunge museet utstillingen «Blomsten som billede». Her var mange av de største kunstnerne fra forrige århundre representert, fra Pablo Picassos nesten kubistiske blomster til kitschkunstneren Jeff Koons oppblåsbare plastblomster.

— Dypest sett handler blomsterbildene om det evige maleriske spørsmål - rom og farge på lerretet, skrev direktør Tøjner i katalogen til utstillingen.

Befriende og vakkert

Mona Aspen Simonsen er en av de unge kunstnerne som har vært opptatt av blomster. Den nyutdannede kunstneren utforsker motivet i sin diplomoppgave ved Kunsthøgskolen i Bergen.

— Jeg er fascinert av blomstenes forføreriske språk og hva som ligger i estetikken og symbolene, sier hun.

Motivet er kjent og kjært for mange, også utenfor kunstens verden, og publikum opplever bildene hennes som «glad og oppløftende kunst». Men Mona Aspen Simonsen reflekterer også over hva det er som er så tiltrekkende i dette vakre motivet.

— Det har vært et tema det har vært befriende å arbeide med, sier hun.

DIALOG: - Det endelige bildet skapes av betrakteren, sier Ingri Egeberg. Hun har brukt navn på forfattere av orkidébøker som titler på bildene. Foto: Rune Berentsen

  1. ØNSKER VELKOMMEN: Jeff Koons blomsterhund ønsker publikum velkommen utenfor Guggenheimmuseet i Bilbao. Her har småfuglene bygget rede og insekter samler nektar. Kunsten er blitt natur. Foto: MAGNE REIGSTAD

  2. GIR OVERSKUDD: - Vi får overskudd og energi til å arbeide med våre egne prosjekter, mener kunstnerne som er med i Flora Metamorphicae. Foto: Rune Berentsen

Publisert: