Skuespiller Kjersti Holmen er død: – En av de store kunstnerne som er borte

Skuespiller Kjersti Holmen døde natt til søndag etter lang tids sykdom. Hun ble 65 år gammel.

Kjersti Holmen fotografert i 2011, i forbindelse med et intervju som det som ble hennes siste teaterrolle, i «Frøken Julie» på Nationaltheatret
  • NTB
Publisert Publisert

Kjersti Holmen sovnet stille inn på Økernhjemmet i natt, opplyser familien til NTB. Den folkekjære skuespilleren hadde vært syk i lengre tid.

Holmen viste seg i alle typer roller, store som små, fra komedier og revyer til de store, klassiske rollene, og satte sitt eget preg på dem alle og ga et friskt og energisk inntrykk på scenen.

– En av de store kunstnerne

Skuespillerkolleger er i sorg over Kjersti Holmens bortgang.

– Det er virkelig en av de store kunstnerne som er borte. Det er trist for familien, men også for Nationaltheatret som institusjon og hennes kolleger, sier tidligere teatersjef Hanne Tømta, som var sjef på Nationaltheatret i 12 av årene Holmen var ansatt der, til VG.

– Hun hadde en evne til å gå inn i roller på en måte som var så menneskelig og uredd, sier skuespiller Per Christian Ellefsen, som kjente Kjersti Holmen fra starten av hennes karriere, til NRK.

– Jeg har alltid beundret Kjersti Holmen, sier Jon Øigarden, som spilte mot henne i 2011-filmen"Mennesker i solen».

Jon Øigarden spilte mot Kjersti Holmen i det som ble en av hennes siste filmroller, «Mennesker i solen» fra 2011, som Per Olav Sørensen hadde regi på.

– Det er forferdelig trist å høre. Jeg var så heldig å få jobbe med Kjersti en gang. Jeg har alltid beundret henne, og synes at hun var helt fantastisk. Jeg husker fra videregående skole hvor jeg var med på Grefsenrevyen. Jeg var alltid så stolt over å si at hun også hadde vært med der. Hun var helt unik. Jeg har alt godt å si om henne, og mine tanker går til familien, sier Øigarden til Dagbladet.

Kjersti Holmen ble født i Oslo, og etter å ha gått ut av Teaterhøgskolen debuterte hun på Oslo Nye i 1980, i kjønnsrollekomedien «Mannfolk» av Arild Feldborg. I disse årene spilte hun også blant annet Annie Oakley i «Annie Get Your Gun» på Den Nationale Scene og prins Orlofsky i «Flaggermusen» på Chateau Neuf.

Kjersti Holmen fotografert under innspillingen av «Mennesker i solen» i 2010.

Ibsen-roller

En av de første store, klassiske rolletolkningene hennes var som Rebekka West i Nationaltheatrets oppsetning av Ibsens «Rosmersholm» i 1986, der hun gestaltet en sterk Rebekka som overrasket dem som kjente henne best fra komediene.

Holmen ble på Nationaltheatret som en anerkjent og allsidig skuespiller. Hun spilte de fleste store kvinnerollene hos Ibsen – i tillegg til Rebekka West også Hedda Gabler, Agnes i «Brand» og Ellida Wangel i «Fruen fra havet».

Hun spilte også datteren i Tennessee Williams «Glassmenasjeriet» i 1986 – før hun 22 år senere spilte moren i samme stykke. Hun begeistret også publikum som Eliza Doolittle i «Pygmalion» i 1992, og spilte strålende mot Sverre Anker Ousdal i «Dødsdansen» av August Strindberg i 1997.

Blant hennes komiske roller kan nevnes fru sennepsfabrikanten i «Den spanske flue» på ABC-teatret i 1990, et høydepunkt i karrieren. Holmen var maskert til minst dobbel alder og dobbel størrelse og imponerte med ubetalelig kroppsspråk og mimikk.

Tittelrollen i August Strindbergs «Frøken Julie» på Nationaltheatret i 2012 ble Holmens siste store rolle før sykdom gjorde at hun avsluttet teaterkarrieren.

Kjersti Holmen som Emilie Ekdahl i Nationaltheatrets «Fanny og Alexander»-oppsetning i 2009.

Amandapriset

Men hun entret også filmens verden med stor suksess. I 1985 blåste «Orions belte» de fleste andre kinofilmer av lerretet her hjemme, både på grunn av temaet – stormaktsspillet rundt Svalbard under den kalde krigen – og på grunn av stjernelaget Helge Jordal, Sverre Anker Ousdal og Kjersti Holmen. Filmen, basert på Jon Michelets roman med samme navn, regnes som Norges første actionfilm.

I 1993 fikk Kjersti Holmen sin første Amanda-pris for «Telegrafisten», den andre kom i 2000 for filmerne «SOS» og «Sofies verden», mens hun i 2009 fikk Amanda-komiteens ærespris.

I 2010 var hun å se i Hans Petter Molands «En ganske snill mann», mens hun året etter spilte i «Mennesker i solen», som innbrakte henne en Amanda-nominasjon.

Kjersti Holmen samarbeidet mye med skuespiller Hege Schøyen, her fra premieren på showet «Hjertelig hilsen Hege og Kjersti» Dizzie Showteater i 2003.

«Rød snø»-begeistring

I 1985 satt svenske og norske TV-seere klistret til skjermen og fulgte henne og Tomas von Brömssen i den svensk-norske krimserien «Rød snø» fra NRK, om grenselosene under andre verdenskrig. «Her maktet hun i sjelden grad å se historisk riktig ut – som en autentisk forsideillustrasjon til en ungdomsroman av Evi Bøgenæs», ifølge Store norske leksikon.

Også i TV-serier som «Vestavind» og «Gåten Knut Hamsun» hadde hun store roller, mens komiseriene med Hege Schøyen – «Hege & Kjersti» (2002) og «Hege & Holmen» (2003) fikk mange til å le godt. Blant de siste TV-rollene var som tante Edith i «Maskeblomstfamilien» i 2010.

Kjersti Holmen vant en rekke priser for sitt arbeid, blant annet Komiprisen for beste kvinnelige artist, revi og komedie i 2009. Arkivfoto: Terje Bendiksby / NTB

Hun spilte også moren til Kjell i julekalenderserien «Olsenbandens første kupp» i 2001.

Blant mange priser hun har hun mottatt, er Aase Byes pris, Per Aabels ærespris, Amandas ærespris og St Olavs Orden.

Kulturlederens utvalgte

Nyhetsbrev Liv Skotheim er kulturleder i BT og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.

Holmen etterlater seg sin samboer gjennom mange år, skuespiller Sverre Anker Ousdal, samt de to skuespillersønnene Elias Holmen Sørensen og Isak Holmen Sørensen fra et tidligere ekteskap.

Publisert

Mest lest akkurat nå

  1. NRK: NVE åpner tilsynssak etter ulykken i Tokagjelet

  2. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter

  3. Stal hjartestartar frå ambulanse

  4. Mistenker ruskøyring etter at lastebil køyrde i autovern

  5. – Hei, du bak gardinen, som ikke åpnet da jeg ringte på. Jeg så deg nok.

  6. Sjukepleiaren grøssa då ho fekk høyre korleis pasienten vaska seg