Dristig, men dårlig gjennomført ransforsøk

Sendrektighet i København og en engelsk marine på selvstyr var årsaker til at Slaget på Vågen endte i fiasko for både Danmark-Norge og England.

TAP: Etter flere timers kamp, og med både nederlendere, nordmenn og bergensværet mot seg, måtte til slutt England innse at slaget var tapt. De trakk seg tilbake ut i fjorden og ranet Herdla kirke på veien hjem. Tegning av Willem van de Velde d.e.

  • Tor Sponga (grafikk)
  • John Lindebotten

Men om ikke annet, så sørget Slaget på Vågen for at Bergen i noen sommeruker 1665 var midtpunkt i et storpolitisk spill i Europa, nemlig handelskrigene mellom England og Holland.

— Disse handelskrigene mellom Europas to største sjømakter er en viktig årsak til Slaget på Vågen, sier Bjørn Arvid Bagge.

— Men hvorfor la disse hollandske handelsskipene seg til i Bergen i ukevis. De var jo fullastet med verdifulle varer som man formoder skulle losses i Holland?

— Fordi Bergen var en nøytral havn, hvor hollenderne normalt ville være i sikkerhet for fiendtlige engelske krigsfartøyer. Når skipene var på vei hjemover fra Middelhavet eller fra Østindia, var den korteste vei gjennom Den engelske kanalen. Men den veien var for risikabel. England og Holland førte en drabelig kamp mot hverandre om hegemoniet på havet. I 1660-årene var Holland, eller De forenede nederlandske provinser, fullstendig dominerende i all oversjøisk handel. Holland hadde alene en større handelsflåte enn alle de andre europeiske skipsfartsnasjonene til sammen. Dette ville England gjøre noe med, og det enkleste var å kapre så mange hollandske handelsskip som mulig og overta dem selv.

Les også

Se vår interaktive grafikk

— Nettopp derfor var det farlig for hollandske fartøy å vise seg i Den engelske kanalen. Den tryggeste ruten hjem var å seile rundt Skottland og inn i Nordsjøen fra nord. Men Nordsjøen var heller ikke trygg. De hollandske handelsskipene var avhengige av eskorte fra marinen for å komme trygt hjem. Dersom det var lang tid å vente på eskorten, søkte de havn i det nøytrale Danmark-Norge, og da lå Bergen laglig til.

Ordrene kom for sent

— Frederik 3. av Danmark-Norge og Charles 2. av England planla å rane til seg de 60 hollandske handelsskipene som lå på Vågen. Hvordan har det seg da at Bergenhus festning skjøt på engelskmennene i stedet for å hjelpe dem med å kapre de hollandske skipene?

— På dette tidspunktet var Danmark-Norge i allianse med Holland, men ellers nøytralt. For ikke å avsløre dobbeltspillet, skulle Danmark-Norge protestere kraftig mot det engelske angrepet, men ellers forholde seg passiv. Med andre ord: Bergenhus festning skulle ikke ta parti. Kongen sendte kurer fra København til Bergen med ordrer og instrukser om hvordan Bergenhus skulle opptre under det engelske angrepet. Men ordrene fra kongen nådde ikke frem i tide. Så lenge Bergenhus ikke hadde mottatt noen instrukser fra kongen, gjorde kommanderende general, Claus von Ahlefeldt, det eneste riktige: han gav beskjed til partene om at den første som åpnet ild, ville bli angrepet fra festningen.

Les også

Full krig på Vågen

Marinen ville ikke vente

— Men hvorfor ventet ikke engelskmennene med angrepet til de visste at hele planen var avklart med Bergenhus festning?

— Lord Sandwich, sjefen for den engelske flåten, var altfor utålmodig. Flåten lå i Nordsjøen, og Lord Sandwich hadde fått ordre om å vente med å angripe Bergen til kommandanten på Bergenhus hadde fått sine ordrer fra København. Men tiden gikk. Det tok 14 dager fra Danmark-Norge og England var enige om angrepsplanen til en kurer ble sendt av gårde fra København til Bergen. Og den reisen tok nærmere to uker. Lord Sandwich ville ikke vente så lenge. Offiserene i flåten var utålmodige. De var klar over hvilke rikdommer som lå og ventet i Bergen. De hadde da også forlengst delt det rike byttet mellom seg, og hadde neppe planer om å dele med noen andre.

— Da den engelske flåten innledet slaget på Vågen om morgenen 2. august, var ordrene fra Frederik 3. til kommandanten på Bergenhus fremdeles underveis. General Ahlefeldt mottok kongens ordrer og instrukser 7. august, fem dager etter at slaget var over.

Som døden selv

— Hva skjedde da?

— Ahlefeldt tok straks kontakt med engelskmennene for å få til en avtale om et nytt angrep mot hollenderne på Vågen. Men da den engelske admiralen fikk se forslaget til avtale, mente han at vilkårene for et angrep var for dårlige. Så engelskmennene dro hjem. Dermed var hele kjemperanet gått i vasken.

— Hvordan reagerte Frederik da han fikk vite at kjempegevinsten fra Bergen ikke ble noe av?

— Den engelske sendemannen i København, Sir Gilbert Talbot, forteller at kongen var dypt rystet og fortvilet. Talbot skriver at kongen i en hel måned var så nedbøyd av sorg, at han så ut som døden selv.

ØYENVITNE: Et lite utsnitt av skissen Willem van de Velde laget av slaget på Vågen. Originalen er 3,35 meter lang og oppbevares ved Boijmans Museum i Rotterdam.