Bontelabo blir byens nye kunsthall

En gang ble den kalt Europas største fryseboks, nå skal Bontelabo forvandles til kunstarena.

TOPPETASJEN: Siden bergenstriennalen Bergen Assembly skal bruke Bergen Kjøtts lokaler, var Annine Birkeland på jakt etter nye. Hun fant Bontelabo. EIRIK BREKKE

Kari Fauskanger

Nå overtar kunsten 12.000 kvadratmeter i det store fryseriet.

Det er Annine Birkeland og Bergen Kjøtt som er den nye leietakeren på Bontelabo. Det er ikke første gangen hun skaper kunstnerisk aktivitet i nedlagte industrilokaler. For knappe fire år siden lanserte hun kunstnerhuset Bergen Kjøtt i bygningen som tidligere var margarinfabrikk og slakteri i Skuteviken. Nå er Bergen Kjøtt nesten selvgående og kulturgründeren er klar til å ta fatt på nye prosjekter.

Fra kjøtt til fisk

Det er knappe 200 meter fra Bergen Kjøtt til Bontelabo.

— Jeg ønsker å skape aktivitet i byen. Dette er en av de fineste tomtene, så her er det potensial, sier hun.

Birkeland viser frem herligheten som hun formelt sett har leid fra 1. mai, 12.000 luftige kvadratmetere fordelt på seks etasjer.

— I disse rommene var det minus 22 grader helt til for et par år siden, sier hun og viser vei inn i fryseriet. Det er ikke kuldegrader her lenger, men det er heller ikke så veldig mange plussgrader. Birkeland ser for seg en fremtid med oppvarming fra solcellepanel, i første omgang må leietakerne basere seg på midlertidig oppvarming.

bontelabo.jpg Eirik brekke

I første etasje gjør en gruppe førsteårs masterstudenter ved Kunst— og designhøgskolen i Bergen seg klar til tyvstart på utstillingsvirksomheten. Kleskoden ser ut til å være varmedress og hansker. Studentene og deres installasjoner blir små i disse omgivelsene.

— Det er både utfordrende og nervepirrende å prøve å innta disse lokalene, synes studentene.

— Men spennende også.

Høyt under taket

Birkeland leder an opp den fliselagte trappeoppgangen. Vi stiger inn i Fryserom 12 i 6. etasje. Taket hvelver seg over oss. Høye, slanke søyler holder det oppe.

Søylene går igjen i alle etasjer, grovere og tykkere jo lenger ned vi kommer.

— Se. Her er det spor etter forskalingen. Søylene er håndstøpte, sier Birkeland.

Bergensarkitekten Per Grieg tegnet bygningen som sto ferdig i 1954. Da ble den regnet som et av Europas største og mest moderne fiskemottak.

Alle rom bærer spor av det som har vært, men verken øyne eller nese fanger spor etter fortidens fisk.

— Frossenfisk lukter ikke, forklarer Birkeland.

SØYLEHALL: Annine Birkeland mener det er plass til alle. Her, i 5. etasje på Bontelabo, ser hun for seg at kan blir produksjonslokaler for kunst.

TYVSTART: Studenter ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen installerte seg i et hjørne i første etasje i helgen.

DETALJER: Vinduer vendt mot Byfjorden.

Tar vare på historien

Hun liker at bygningen forteller en historie, at den er røff og rå og har synlige spor etter virksomheten som var her før.

— Alt trenger ikke bli så pent. Denne bygningen har så mange lag med historie. Tenk på alle de som har jobbet her. Her kan de møte kunsten, sier hun.

I løpet av sommeren skal det vaskes og ryddes. Så er de store hallene klare til bruk. Hun regner med å ha de første kunstnerne på plass i slutten av august. Det blir visningsrom i toppetasjen og rom for atelierer og kunstnerisk produksjon i femte etasje, men 12.000 kvadratmeter er mer enn Birkeland klarer å fylle. Derfor håper hun på samarbeid med andre kulturaktører i Bergen.

— Her er plass nok, sier hun.

I første etasje planlegger hun resepsjon, vrimleområde og bar. Her skal det også med tid og stunder bli spisested. Hun har vært i kontakt med Colonialen, som bekrefter at de kan være interessert i å etablere restaurant i Bontelabo.

— Vi er på jakt etter større lokaler enn de vi har på Engen, og synes dette er et spennende prosjekt, sier Laila Skorge. Hun understreker at det i så fall er langt frem.

Hva synes du om planene?

  1. MINNER: El-tavlen i fryserommet står der fortsatt. EIRIK BREKKE

  2. bontelabo08.jpg EIRIK BREKKE

bontelabo01.jpg EIRIK BREKKE