Vil ha 18-års aldersgrense for å delta i «Idol»

Tidligere «Idol»-deltagere mener tilbakemeldingene fra dommerne kan bli for tøffe og krasse for 15-16-åringer.

TØFT Å TAKLE: Tidligere «Idol»-deltagere mener at dommerne er blitt frekkere, og at tilbakemeldingene kan være vanskelig å takle for ungdom. Guro Dugstad var med i den første «Idol»-finalen. Hun mener det bør settes en aldersgrensen på 18 år. ARKIVFOTO: Knut Egil Wang Knut Egil Wang

- Det kan være lett å bli utnyttet hvis du er så ung at du ikke har fått formet ditt eget produkt ennå, sier Guro Dugstad fra Bergen.

Dugstad var med i den første «Idol»-finalen. Hun var 23 år da hun deltok i programmet, og langt fra en av de yngste. Hun mener tilbakemeldingene kan bli vel tøffe noen, og at det bør settes en aldersgrensen på 18 år.

- Jeg tror du er mye mer klar for en slik utfordring etter å ha fylt 18 år. Men klart, det har kommet mye godt ut av Idol, sier hun.

Tungt å svelge

En annen Idol-deltaker fra Bergen, Francesca Strano, er enig med Guro Dugstad at konseptet kan være tøft for de yngste deltakerne.

Les også

TV 2-artister har gitt ut 59 album

- Det virker som det har blitt en trend de siste årene at dommerne er blitt frekkere med deltakerne. Hvis du er 15-16 år, kan tøffe meldinger være tyngre å svelge. Det er lettere å takle sånt om du venter til du er litt eldre med å delta, sier hun.Tone Anette Eidsheim Elde tror konseptet er blitt tøffere i løpet av de siste de årene, men hun mener 16-åringene bør få være med.

- For noen kan det bli tøft, men jeg mener det er unødvendig å heve aldersgrensen. Folk er forskjellige, men jeg tror de fleste med litt hjelp takler trykket og tilbakemeldingene, sier hun.

Stor omstilling

30.000 norske ungdommer har kjempet om å bli Norges nye popidol. Tidligere finalister har slitt med å møte hverdagen etter at de ble stemt ut.

Les også

- Nå er det min tur!

- Det er en stor omstilling for et ungt menneske å skulle være «superstjerne» den ene dagen, for så å være en vanlig skoleelev den neste, sier psykolog Anne Marthe Kaldestad Hanstveit.Sammen med Fanny Duckert og Ellen Sofie R. Hovland har hun utført undersøkelsen «Inn i og ut av superstjernestatus: Identitetsprosesser hos unge ved kortvarig medieeksponering».

En som ikke bare er blitt stemt ut én, men to ganger er Tove Anette Eidsheim Elde. Som 16-åring var med i den første Idol-finalen i 2003.

- Den første gangen jeg ble stemt ut ble jeg fryktelig skuffet, og det kom noen tårer, men den andre gangen var det som forventet. Jeg tror jeg taklet det bra, sier Tone Anette Eidsheim Elde.

— Har gitt alt

Nordhordlendingen sang Unni Wilhelmsens «June» da hun ble stemt ut for første gang.

Les også

Idol-stjernen blir lærling

Hun trodde «Idol»-eventyret var over. Men da deltaker Jeanette Vik ble diskvalifisert fordi hun var for ung, ble Eidsheim Eide tatt inn igjen i varmen.- Det var litt oppstyr hjemme på Hjelmås da jeg var i finalen. Det var mange medieoppslag, noe som var uvant for meg. Jeg kan forstå at noen får problemer med å omstille seg, sier hun.

Anne Marthe Kaldestad Hanstveit og de to andre psykologene har anonymt dybdeintervjuet seks tidligere Idol-finalister på tre ulike tidspunkt: Rett før «Idol»-finalen, rett etter at de ble stemt ut, og et og et halvt år senere. Spesielt to stykker opplevde tiden etter Idol som utfordrende, og brukte lengre tid på finne sin plass i hverdagen.

- Det å være med i et slikt program krever stor innsats og innlevelse når det står på. Deltakerne har for en periode gitt alt de har i «Idol», og gått fullstendig opp i konkurransen. Når de så blir slått ut og de ikke har «Idol» å gå til, oppstår det for noen et stort tomrom, sier Hanstveit.

Psykologene slår fast at deltakerne synes det var tøft å bli vurdert ikke bare for artistiske kvaliteter, men også for sin personlighet og hvor attraktive de er.

- Norges kuleste

Hanstveit sier at det ikke nødvendigvis er de negative tilbakemeldingene som er vanskeligst for deltakerne, men den enorme mengden.

- Om man har stort behov for tilbakemelding på seg selv som person, så vil man også søke denne type tilbakemelding i større grad. Det er utfordrende å måtte forholde seg til så mye tilbakemelding på hvem man er fra så mange kilder, og håndtere tilbakemelding man ikke kjenner seg igjen i, sier hun.

Hanstveit mener det mange savner etter å ha bli stemt ut er fellesskapet.

- Man kan kanskje kalle «Idol» for Norges kuleste folkehøgskole. Det er en kul gjeng, med høy status, og når man blir stemt ut og ikke lenger er en del av gjengen, da føles det tungt for dem som har opplevd fellesskapet som viktig og spennende, sier Hanstveit.