På vandring med arven

Kristin Asbjørnsens nye album er basert på musikalske arvestykker. Det er bare ikke så vanlig at slikt kommer i to plastposer.

— Jeg har vokst opp med å føle at spiritualtradisjonen er litt kjedelig. Det er blitt litt allsangs-likegyldige sanger. Derfor var det et kick å møte disse som rene noter.

Kristin Asbjørnsen er klar over at ikke alle får det samme kicket av et noteark. Hun forteller at der noen jazzmusikere sier at man bør brenne standardboken «The real book», føler hun det på motsatt vis.

— Jeg sliter om jeg hører noen andre spille en sang før jeg skal lage min egen tolkning. Da har det kommet noen imellom, sier Asbjørnsen.

Nysgjerrig på røttene

Dadafon-vokalistens soloalbum, «Wayfaring Stranger», er et musikalsk arvestykke i dobbelt forstand. For det første er den bygd opp rundt amerikanske spirituals. Men langt viktigere er det at Asbjørnsen arvet notearkene fra sangerinnen Ruth Reese.

— Det ble en del sterke møter mellom oss to da hun var sanglæreren min høsten 1990, sier Asbjørnsen.

Den gangen var hun 19 år gammel og lei av sin egen sang, samtidig som hun var nysgjerrig på røttene til det hun møtte i Ten Sing-koret.

— Jeg ønsket å utfordre meg selv. Ruth hadde enorm kunnskap om spiritualtradisjonen og tidlig gospelmusikk. Samtidig satte hun i gang bevegelser i meg som sanger, som har preget meg uansett hva jeg synger.

Da Reese døde på scenen senere samme høst, hadde hun testamentert to bæreposer med noteark til Asbjørnsen. Og dette er sangene som dukker opp på «Wayfaring Stranger».

Sanger som kler stemmen

Det er tydelig at Asbjørnsen er glad i disse sangene. Hun beskriver dem som lengtende, trassige, stolte, glade og ensomme, «sanger om å være i bevegelse, med så mange fasetter av livet i seg».

— For meg er ikke dette et historisk prosjekt. Jeg gjør det ikke for å spille inn sanger som aldri har vært utgitt før. Disse sangene har betydd noe for meg, og de to siste årene har jeg følt et stadig sterkere behov for å gi dem mer plass, sier hun.

På samme måte føler Asbjørnsen at sangene gir plass til henne.

— Gjennom enkle ord og repetisjon blir det plass til min dynamikk og kontraster. Noen sa til meg at de synes sangene kler stemmen min godt, smiler hun.

Populær med Bukowski

Og stemmen til Kristin Asbjørnsen har fått svært mange lovord i norsk media de siste årene, både om hun opptrer med Dadafon, med Krøyt eller solo. Nå står også USA for tur, der hun holder på å bli kjent gjennom filmmusikken til Bent Hamers «Factotum».

Filmen handler om Charles Bukowski, en dikter som var ukjent for Asbjørnsen.

— Den eneste innfallsvinkelen min var lyrikken hans, og Bent Hamer ga meg en bok hvor jeg fant noen dikt som inspirerte meg, forteller hun.

Opptatt som hun er med både «Wayfaring Stranger» og «Factotum», har hun ingen konkrete fremtidsplaner.

Men hun er sikker på at spiritualsangene fra plastposene kommer til å få en tydeligere plass i både livet og musikken hennes i tiden fremover.

KNUT FALCH, SCANPIX