Siden det nå virker mer eller mindre avgjort at det er Kina som skal styre verden, eller i det minste eie den, vil jeg gjerne dele et personlig minne fra Midtens rike:

Jeg skulle veksle noen euro og gikk inn i en bankfilial. Ved hver av lukene sto en liten maskin med fire knapper og en skjerm. Knappene skulle brukes etter transaksjonen for å gi karakter til den ansatte, skjermen viste hva ratingen hennes sto i for øyeblikket. Jeg valgte naturlig nok hun med fire av fire mulige stjerner, og tenkte at den kapitalistiske versjonen av kommunismen sannelig er nådeløs.

Noen få år senere er en variant av systemet dukket opp i Norge. Jeg så det først i min lokale Coop-butikk, hvor hver kasse har fått et apparat med tre knapper; én med et grønt smilefjes, en med et gult og nøytralt, og én med et rødt henge-med-geipen-fjes. Coop vil gjerne dyrke enerne, også i kassen. La oss kalle det Northug-effekten.

«Vi skal arbeide sammen. Det som gavner meg og andre fører frem, men det som gavner én og skader andre, er kooperasjonens fiende», sa advokat Ole Dehli, en av stifterne av Norges Kooperative Landsforening. Men det var for 100 år siden, og han hadde ikke vært i Kina og USA og lært moderne disiplinering av ansatte.

Hva vil vi ha i kassen på handelslaget? En rasende effektiv fyr som skanner rødløk og håndsåpe slik Leif Ove Andsnes spiller Rakhmaninov, eller en vennlig og pratsom dame fra Krakow som gir fredagshandelen et anstrøk av menneskelig samvær? Kanskje begge. Men hva om vi handler den dagen Ahmed har fått beskjed om at fetteren og familien er fraktet til en flyktningleir i Jordan etter syv år på Voss? Eller den dagen Krystyna har fått beskjed om at kulen i brystet er ondartet. Var ikke hun litt vel mutt? Rødt surfjes på henne.

Ennå må ikke de ansatte sitte ved skjermer som viser hvilken karakter de fikk ved siste kundeevaluering, men det kan ikke være langt unna. Coop har allerede et system der utvalgte kunder via e-post blir bedt om å karakterisere servicen de fikk sist de handlet. Flere benytter anledningen til å la allslags frustrasjon hagle over navngitte medarbeidere, gjerne med oppfordring om å gi dem sparken.

Norsk Ledelsesbarometers siste rapport, som ble lagt frem onsdag, avslører at disse «evalueringene» blir publisert på selskapets intranett. I rapporten forteller butikksjefer som er sterkt kritiske til systemet, at de ser at ansatte, som med navns nevnelse blir sjikanert i kundekommentarene, tar det svært tungt.

«Jeg bare venter på at det en dag fører til sykmelding», sier én. Systemet med grønne, gule og røde fjes brukes også her. Fargen preger den ansattes CV og fremtidige muligheter.

Den siste halvårsrapporten til Norsk Ledelsesbarometer, laget av De Facto på vegne av fagforbundet Lederne, har tittelen «Det orwellske arbeidsliv?», med et litt overflødig spørsmålstegn. Dagens Storebror jobber i personalavdelingen, og du kan være ganske trygg på at han ser deg, hele tiden.

Stadig flere norske bedrifter innfører karaktersystem for de ansatte. Noen, som Statoil, knytter karakter og lønn sammen. «Statoil-karakter 1 gir 0 i lønnstillegg», skrev Stavanger Aftenblad i fjor sommer. For de 13.000 ansatte som var individuelt avlønnet, ble lønnsøkningen bestemt av hvilken score, fra 1 til 5, de fikk av nærmeste leder. Slikt fremmer kanskje ikke viljen til å drøfte ubehageligheter med lederen, men ifølge Statoil styrker det produktiviteten.

Statoils kommunikasjonsdirektør, Jannik Lindbæk jr., ville ikke kommentere de negative aspektene ved karaktersystemet. En slik lojalitet sikrer ham nok en femmer og pen utbetaling ved neste oppgjør.

Posten, Coca-Cola , Aller Media og Nav bruker også karakterer. Telenor utvidet i fjor systemet til å gjelde alle ansatte. I så fall får vel Jon Fredrik Baksaas med seg en lusen toer hjem til jul, hvis han da ikke har kjøpt seg til en femmer via en konto i Gibraltar.

Disse konsernene har alle kastet seg på en internasjonal trend som for lengst har snudd. Og de gjør det til tross for at de ansatte, gjenstridige og umoderne som de er, ikke lar seg stimulere av smilefjes og femmere. Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI sa til E24 for ett år siden at «det er unison enighet i forskningsmiljøene om at denne type målesystemer ikke fungerer».

Da forskere fra NTNU undersøkte Statoils karaktersystem, svarte over halvparten av de spurte at en dårlig karakter blir oppfattet som — og fungerer som - straff. Enda flere svarte at det er trynefaktoren som styrer karakteren. Bare 15 prosent var uenige.

Hege Wold, områdeleder for Lederne og tidligere butikksjef i Coop, sier til Aftenposten at kooperasjonen er å regne som «den snilleste gutten i klassen». Likevel brukte Coop karaktersystemet da 150 ansatte skulle sies opp i forbindelse med at et helautomatisk lager på Gardermoen erstattet det gamle lageret i Groruddalen. De ansatte fikk, ifølge HK-Nytt, aldri vite hvilken karakter de hadde fått, og heller ikke grunnlaget for karakterene, noe som vel er mer Kafka enn Orwell.

Kommunikasjonsdirektør Kristin Paus i Coop ville ikke svare HK-Nytt om hvilke kriterier som var brukt. Hun vil ikke engang kalle det et karaktersystem. Grønt smilefjes til henne også.

«Kooperasjonen og kapitalismen er to absolutt motsatte systemer», sto det på lederplass i bladet Kooperatøren nr. 2, 1918. Det var den gang de som ledet den kooperative bevegelse hadde karakter.

Følg Sven Egil Omdal på twitter