Fangehull i Johanneskirken

Hans Nielsen Hauge forandret Norge, men prestene og myndighetene ville helst putte ham i nærmeste fangehull. Nå setter Opera Bergen opp «Fange og fri», Egil Hovlands opera om Hauge i Johanneskirken.

sjefen med staven: - Her er målestaven min, sier operasjef Randine Øverby. En to meter lang trepinne er hennes viktigste redskap når sceneløsningen skal utformes. Foto: ØRJAN DEISZ

Publisert:

Hauge var både omreisende legpredikant og industribygger. Puritansk livsførsel, hardt arbeid og kristen vekkelse preget haugianismen. Men Hauge virket i en tid da prestene hadde monopol på forkynnelse, og han ble sett på som en farlig opprører av mange.

Operasjef, Anne Randine Øverby, har nok en gang bygget operascene i Johanneskirken. Konstruksjonen er opp mot fire meter høy, en skråstilt scene i 16 meters bredde vil dekke de fremste benkene. Her blir fangehull og rettssal, tumleplasser for både soldater og haugianere. Det skal være plass til 36 musikere, førti sangere og en rekke solister. Det er niende gang Opera Bergen lager forestillinger i denne kirken.

— Her er målestaven min, sier Øverby. En to meter lang trepinne er hennes viktigste redskap når sceneløsningen skal utformes.

Les også:

Les også

Trakk seg fra flere jobber i Asia

— Vi har noen begrensninger, vi rører ikke alteret, og scenen må ikke rage høyere enn til knærne på Jesus-figuren på altertavlen. Etter gudstjenesten siste søndag rykket det inn førti mennesker som bygger scenen. Stillas får vi alltid låne hos en av våre sponsorer, sier operasjefen.

Samme sted som urpremieren

— Dette er et prosjekt vi har jobbet med i ett og et halv år. Premieren er 23. november. Operaen til Hovland er et moderne prosjekt som hadde urpremiere nettopp i Johanneskirken under Festspillene i 1995. Da var den laget av Den Norske Opera, med tidskoloritt fra Hauges egen tid, overgangen mellom 1700- og 1800-tallet.

I Opera Bergens versjon er den mer stilisert og flyttet inn i vår tid. Jeg ser på Hauge som Norges eneste store dissident. Hvem er våre dagers dissidenter? Fungerer demokratiet vårt? Hvordan legges det til rette for at dagens mennesker kan være produktive? Det er slikt vi vil belyse gjennom operaen, sier operasjef Ane Randine Øverby.

Grunnlovsjubileet

Operasjefen sier at «Fange og fri» er en markering av jubileet for Grunnloven.

— Opprinnelig var planen å sette den opp i Moster Amfi, men så trakk Bømlo kommune støtten sin, og så måtte vi bare utsette det hele. Nå har vi fått 170.000 kroner fra Hordaland fylkeskommune og en mindre sum fra Bergen kommune, og det hjelper. Men det er jo de private sponsorene og alle andre som hjelper oss som gjør at vi kan få dette til.

Finne og franskmann

Øverby mønstrer orkester, 40 sangere fra Operakoret, syv lokale sangere, og de to hovedsolistene er en finne og en franskmann.

Les også

- Dette er galskap og sløseri

— Hovedrollen synges av en av Finlands fremste bassbarytoner, Johan Tilli. Han passer godt til å gestalte Hauge, synes jeg. Som fangevokteren, den andre hovedrollen, synger Alexander Graf. En fransk operasanger som også var med i sommeroperaen i år. Mange lurer på hvorfor jeg bruker utenlandske sangere i de mest sentrale rollene, men sånn er opera. Tilli snakker svensk, og Graf behersker ni språk. Vi synger jo på en haug med forskjellige språk. Så det skal nok gå veldig fint med norsken her.

«Dogmeopera»

Øverby og hennes medarbeidere har løftet «Fange og fri» inn i vår egen tid.

— Det er en stilisert og minimalistisk forestilling, kall det gjerne en «dogmeopera», så å si med håndholdt lyssetting og håndholdt taktstokk, sier Øverby leende. Både Opera Bergen og Operakoret har hatt flere prosjekter dette året, senest under Bergen Kirkeautunnale.

— Vi har øvet parallelt på «Fange og fri» mens vi har jobbet med sommeropera og flere konserter. Så det er fantastisk for oss at vi nå får satt opp Hauge-operaen, mens vi ennå er inne i jubileumsåret for Grunnloven.

De tre p-er

Temaene i «Fange og fri» er svært aktuelle, mener operasjefen. Derfor har Opera Bergen lagt inn det Øverby kaller de «tre p-er», politikk, produksjon og pieta, italiensk for nåde. En time før hver av de tre forestillingene blir det samtaler eller debatt. På premierekvelden skal Fritt Ords Knut Olav Åmås og UiB-professor Frank Aarebrot samtale om de politiske konsekvensene av Hauges virksomhet. NHH-professor Ola Grytten skal snakke om haugianismen som økonomisk drivkraft.

Det siste temaet som belyses er pieta, eller pietet.

— Det handler om å ta vare på det som er svakt og trenger beskyttelse. Her skal menneskerettighetsekspert og lagmann Hanne Sophie Greve møte biskop Halvor Nordhaug, forteller Øverby.