Så realistisk at du tror det er sant

Naturtro aper, larvebefengte kjøttstykker, sigarettstumper på et korthus. Tony Matelli henter inspirasjon fra dagliglivet, og fusker ikke med detaljene.

SJIMPANSE.JPG

PLANKENDE SKULPTUR: Kroppshåret er laget av kaninpels, mens hodehåret er menneskehår, forteller kunstneren Tony Matelli og bøyer seg ned for tilsynelatende å veksle noen ord med skulpturen «Josh». ØRJAN DEISZ

Kari Fauskanger

— Apene er «stand ins» for mennesker, forklarer den New York-baserte kunstneren.

Kanskje er det derfor utstillingen som åpner på Kunstmuseene i Bergen i dag har fått tittelen «A Human Echo». Navnet ble satt av kuratoren på ARoS, kunstmuseet i Århus, der utstillingen ble vist i fjor. Matelli likte tittelen. Derfor har han beholdt den.

— Det er spor av menneskeheten. Det er det menneskelige som interesserer meg, sier kunstneren.

Forførende

Tony Matelli vandrer fra sal til sal på Stenersen, passerer bitene av et Steinway-flygel, en stabel tomme ølbokser og noen brennende pengesedler.

— Nei. De er ikke ekte, forsikrer han oss. Han fyrer ikke opp ekte dollarsedler.

«Fuck it» er laget av stål og porselensmaling, som så mye annet på utstillingen. Utførselen er perfekt. Matelli fusker ikke med detaljene.

I 20 år har han forført og forskrekket kunstpublikumet i USA og resten av Europa. Nå er turen kommet til Norge.

Hyperrealisme kaller de som henger merkelapper på kunst, Matellis skulpturer. Arbeidene hans inngår i den amerikanske, realistiske skulpturtradisjonen.

Less is more

Naturtro aper, larvebefengte kjøttstykker, sigarettstumper på et korthus. Hver enkel detalj er realistisk så det holder.

Tony Matelli er enig.

— På et nivå er skulpturene helt konkrete, men innholdet i kunstverkene er likevel abstrakt, sier han.

Matelli tenker ikke så mye på hva kunsten hans betyr eller hvordan den blir oppfattet av andre. Det synes han er kjedelig. Han mener hver og en ting er noe i seg selv.

Kroppshåret er laget av kaninpels, mens hodehåret er menneskehår

Utstillingen i Bergen blir noe mindre enn den i Århus. Der kunne publikum støte på en hyperrealistisk søvngjenger i bare trusen i en korridor. Der vokste ugress opp av museumsgulvet. I en krok sto en ape og spydde.

Matelli synes ikke det gjør noe at det ikke er plass til alle verkene i Stenersen. Det blir 17 eller 18 i alt – han er ikke sikker når BT er innom utstillingssalene. Han synes arbeidene trenger rom, og vil heller minimere enn fylle opp. Kunstopplevelsen blir bedre på den måten, synes han.

Detaljert til siste hårstrå

Flere har påpekt at Matellis skulpturer inneholder referanser til den klassiske kunsten.

- Er det der du henter inspirasjonen?

— Jeg henter inspirasjon fra dagliglivet. Jeg opplever en følelse eller får en impuls og prøver å gjenskape den i kunstverket. Men jeg vil gjerne trekke opplevelsen så langt som mulig. Hvis jeg opplever en følelse av tomhet, vil jeg se hvordan den kan arte seg som skulptur. Ta «Josh» for eksempel, sier han og peker på skulpturen som svever noen centimeter over gulvet rett foran oss.

Han er iført T-skjorte og kortbukse, har kvise på haken og hår på leggene.

Kroppshåret er laget av kaninpels, mens hodehåret er menneskehår, røper Matelli. En profesjonell parykkmaker farger alt håret slik at det blir slik kunstneren vil ha det.

Fortid eller fremtid?

Vi stopper opp foran skulpturen «Old Enemy. New Victim». To tynne, små sjimpanser holder på å ta livet av en større og fetere.

- Handler dette om en fjern fortid eller er det dystopisk fremtidssamfunn?

Matelli smiler.

— Eller kanskje handler det om nåtiden? sier han.

METALL: Metallis kjøtthode er et kunstverk i aluminium og bronse, men fremstår livaktig som pølser og kjøtt. ØRJAN DEISZ

SVIR AV: Hyperrealisme kalles Matellis skulpturer, men helt ekte er de ikke. – Det er ikke dollarsedler som brennes, forsikrer han. ØRJAN DEISZ

SPOR AV MENNESKER: Nyere arbeider handler om sporene menneskene legger etter seg. ØRJAN DEISZ

FORLOT FESTEN: Noen var her, bygget korthus, tok noen øl og sigaretter. ØRJAN DEISZ