Knall og fall for Gitarkameratene

En helstøpt forestilling — men litt trist avslutning.

gitarkameratene3.jpg
gitarkameratene.jpg
gitarkameratene2.jpg
  • Einar Engelstad
    Einar Engelstad
    Musikkanmelder
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

Det var på ingen måte noe dårlig show Gitarkameratene leverte for utsolgt hus i Grieghallen torsdag kveld. Gode låter, verbal humor og fremragende musikalsk håndverk. Dessverre er jeg redd for at publikum mest husker det siste kvarteret der en tilsynelatende indisponert Lillebjørn Nilsen måtte forlate scenen etter å ha falt overende og veltet gitarene ved et par anledninger. Det er dermed lett å glemme de nesten to timene der det meste fungerte som det skulle.

Det er blitt mer enn et kvart århundre siden det som er norsk visesangs svar på kinderegget dukket opp for første gang. Riktignok nærmer de fire medlemmene seg pensjonsalderen med stormskritt, men det er ingenting som tyder på at de har tenkt å trekke seg tilbake med det første. Jan Eggum har sågar snart solgt ut en hel uke med konserter på Madam Felle nærmere juletider.

Så veldig mye var ikke forandret siden sist de var på de samme traktene for litt over tre år siden. Noen av låtene var riktignok byttet ut, men i stor grad fulgte forestillingen den samme oppskriften som sist. De fire kompletterer hverandre. Melankolikeren og hypokonderen Jan Eggum med sine triste viser, bløte vitser og store porsjoner selvironi. Ordsjongløren og strengemesteren Øystein Sunde som er like rappkjeftet som han er rask på gitarstrengene. Den rause og ramsalte Halvdan Sivertsen med sine kjærlighetssanger og sin nordnorske humor. Og til slutt den mer stillferdige og beskjedne hovedstadspoeten Lillebjørn Nilsen.

De begynte da også som før om årene med Margrethe Munthes tradisjonelle barnesang «Mot i brystet» før kvartetten deler låtene solidarisk mellom seg. Lillebjørn Nilsens «Inni mitt hode» ble etterfulgt av Eggums «Heksedans». Oppfordringen til allsang vakte imidlertid liten respons – men det kan nok ha sammenheng med en godt voksen og heller sedat forsamling i salen denne kvelden. Øystein Sundes vise om den lille fuglen «Boltiten» fikk for anledningen en liten ekstra Ylvis-inspirert verselinje om «What the fox say» før Halvdan Sivertsen roet det hele ned med den småtriste «Gjennom sorgen går en sang».

Deretter går det slag i slag. Av og til med alle fire på scenen, og stundom med bare en eller to. Et forsøk fra Øystein Sunde og Lillebjørn på å fremføre «Dill Pickles Rag» bryter sammen da sistnevnte ikke klarer å få stemmingen på ukulelen til å sitte som den skal. Skylden blir lagt på det usynlige Grighallspøkelset.

Riktignok ha r jeg hørt bedre lyd i Grieghallen, men ellers er det lite å utsette på fremføringen. Rutinert og sikkert. Kanskje en tanke mer tilbakelent enn da kvartetten startet opp på slutten av 80-tallet, men noe annet er vel ikke å vente. De tre musikerne de har med seg – Øystein Fosshagen på fele og mandolin, Olaf Kamfjord på bass og Knut Hem på perkusjon og dobro – sørger for å tilføre litt ekstra krydder.

Mot slutten blir det imidlertid vanskelig å unngå å legge merke til at Lillebjørn Nilsen ikke er helt til stede på laget. «Far har fortalt» går på et vis, men et par låter senere går han over ende på scenen og velter et par gitarer i slengen. Kommer seg på bena men går over ende igjen på neste låt. Blir deretter geleidet bak i kulissene. Resten av gjengen på scenen fortsetter som om ingen ting har skjedd – men det legger utvilsomt en liten demper på publikum. Pinlig er det på ingen måte – men likevel litt trist å se.

Applausen til slutt er det ingenting å utsette på. Men det tradisjonelle ekstranummeret – Lillebjørns «Tanta til Beate» blir det av naturlige grunner ingenting av denne kvelden. Sannsynligvis var ekstraforestillingen tidligere samme dag et mer vellykket valg.

Kulturredaktørens utvalgte

Nyhetsbrev Jens Kihl er kulturredaktør i Bergens Tidende og gir deg hver torsdag de beste sakene fra kulturverdenen.
Publisert
  1. Musikk
  2. Konsertanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Væpnet politi holder vakt ved utestedet i Bergen sentrum

  2. Søndag skal det brake løs. Spørsmålet er hvor.

  3. Krasjet i kryss i Fana

  4. Fanakorps tok NM-gull

  5. – Eg sto opp og røska pride­flagga våre ut av skåpet

  6. – Unødvendig med mer bråk mellom Branns to topplag