Klasseskiller i kulturlivet: Rapport viser at barn blir ekskluderte fra kino og teater

Barn i familier med dårlig råd får ikke gå så ofte som de ønsker på kino.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Skal vi ta en kjærlighet også, Johan?

Bjørn Waage (6) ser på kompisen sin. De har allerede bestemt seg for baconchips, fargerikt godteri på tube og en pose med smågodt som snacks når de skal se «Croods», på sitt første kinobesøk i pandemitid.

Idet Johan Vågenes (6) skal svare, griper pappa Snorre Waage inn. For ikke å få vondt i magen og tennene, må kjærligheten utgå, sier han.

At totalprisen for kinobesøket, inkludert billetter, bompenger og kjøring fra Frekhaug, parkering og snacks, kommer på rundt 800 kroner, er ikke avgjørende for Waage med de to guttene på kino.

– Jeg har helt ærlig ikke reflektert så mye over hva det koster. Men at det oppleves som dyrt for mange, tviler jeg ikke på, sier han.

• Hvordan påvirker inntekt og utdanning barns mulighet for å oppleve kultur? Se syv eksempler lenger nede i saken.

– Dumt at det er kostbart

Både Snorre Waage og konen har mastergrad fra universitetet og jobber i offentlig forvaltning. Gjennomsnittlig årslønn i det segmentet ligger på rundt 600.000 kroner i året, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Til sammenlikning tjener seks av ti nordmenn over 17 år under 500.000 kroner i året før skatt, flertallet av disse under 400.000.

For mange familier kan derfor prisen for et kinobesøk være uoverstigelig.

– Det er dumt at noe av det eneste kulturtilbudet er så kostbart at noen blir ekskluderte, mener Snorre Waage.

BT skrev tidligere i juli hva fritidsaktiviteter for barn og unge kan koste.

Et av hovedfunnene er at høy husholdningsinntekt fører til høy idrettsdeltakelse. Lav inntekt har derimot sterk negativ innvirkning på om unger spiller organisert fotball og håndball, viser Bergen kommunes barnefamiliepanel.

Samtidig går det frem at foreldres lønn i langt mindre grad påvirker barns kulturdeltakelse. Det gjør derimot foreldres utdanningsnivå, barnets kjønn og bosted.

Men kino skiller seg ut. «Barn fra rike familier går på kino i langt større grad enn barn fra fattige familier», heter det i rapporten.

420 kroner pr. billett

Kinosjef Jeanett Heggland i Bergen kino understreker at barnebilletter stort sett koster hundre kroner, men er lei seg for at familier med lav inntekt oppgir at de ikke har råd til å gå på kino.

– Vi ønsker at alle skal ha mulighet for å oppleve magien ved et kinobesøk. Derfor er vi med på Bergen kommune sin aktivitetskortordning, sier hun.

Ordningen går ut at Bergen kommune dekker deler av billetten for familier med lav inntekt, mens kinoen betaler det resterende beløpet.

På Fløyen har Fyllingsdalen Teater satt opp Hakkebakkeskogen i sommer. Det koster 420 kroner pr. billett uansett alder, én av de høyeste billettprisene teateret har operert med.

Teatersjef Jørn Kvist sier at produksjonskostnadene må reflekteres i billettprisen for at teateret ikke skal gå i minus.

– Aktivitetskortet er et spleiselag som har fungert veldig godt, men jeg skulle ønske ordningen kunne blitt utvidet til å favne enda flere, sier han.

Under følger syv hovedfunn fra rapporten:

1

Foreldres utdanning er viktigst

Foreldres utdanningsnivå har for noe å si for om barn deltar på en kulturaktivitet, slik som teater eller dans. Utdanningsnivået til mor og far har også sammenheng med hvilke barn som er publikum på diverse kulturarrangement.

2

Inntekt har som regel lite å si

Det generelle funnet i rapporten er at barn i både rike og fattige familier er på de samme kulturarrangementene og -aktivitetene. Et eksempel: Uansett foreldres inntekt, er rundt ett av ti barn elev i Kulturskolen.

3

Men: Kino og teater blir for dyrt

Inntekt betyr først noe for kulturdeltakelsen når inntekten blir veldig lav. Da velges dyrere kulturaktiviteter, som teater og kino, bort.

Teater er oppgitt som det dyreste, mens kino er den mest populære publikumsaktiviteten for barn. Begge deler skiller seg ut som den aktiviteten med størst forskjell: Barn i familier med høy husholdningsinntekt, går oftere på kino enn barn i lavinntektshusholdninger.

4

Men kommunalt tiltak hjelper

Bergen kommunes aktivitetskort for barn, som gir mulighet for barn i lavinntektsfamilier å benytte diverse aktivitetstilbud, bidrar til å øke deltakelse for familier med svært lav inntekt.

Undersøkelsene viser at aktivitetskortet likestiller barn i deltakelse på dyre publikumsaktiviteter.

5

Korps og kor er billig – og flest barn deltar

De mest populære kulturaktivitetene, er også de rimeligste. Blant annet i korps, kor og orkester finner ikke forskerne særlig forskjell mellom barn av foreldre med ulik utdanning og inntekt.

6

Innvandrere bruker kulturtilbud mest

«Innvandrerbakgrunn har sterk positiv effekt på mange kulturaktiviteter», heter det i rapporten.

To grupper er sterkt representert på mange kulturaktiviteter: Den første gruppen er innvandrere fra Europa. Den andre gruppen er ikke-europeiske innvandrere som ikke snakker norsk hjemme.

7

Jo nærmere sentrum, desto mer fornøyd

Resultat fra en tidligere folkehelseundersøkelse i Bergen viser at folk bosatt i utkanten av Bergen kommune, er mer misfornøyd med det lokale kulturtilbudet enn de som bor i nærheten av sentrum.

Undersøkelsen viser også at jenter er mer aktive i kulturlivet enn gutter, og at de som er bosatt i Bergenhus bydel er mer aktive i kulturlivet enn andre.