- Bergensartisten har gitt ut et av årets album

En countryveteran og en nykommer dominerer ukens musikk.

Publisert Publisert

COUNTRYBYEN: Mange forbinder Bergen med for eksempel pop, elektronika og rap. Men Bergen er også en veldig sterk countryby, noe Vegard Urne og Claudia Scott begge har litt av æren for. Foto: Vegar Valde/Håvard Bjelland.

Hotel Hotel «The Kneeling»

Back To Beat Records

6 av 6 hjerter

Bergensartisten Hotel Hotel gir oss briljant tristesse på sitt andre album.

Anmeldt av Alisa Larsen

Hotel Hotel er Vegard Urne (bedre kjent fra Empty Bottles Broken Hearts) sitt musikalske sidesprang. Borte er honkytonken, i stedet erstattet av en annen type melankoli og aldri så lite bitterhet. «The Kneeling» er en enormt heldig blanding av poprock og blues, og trår i fotsporene til mangt et legendarisk indieband fra både nitti- og totusentallet, som Neutral Milk Hotel og Magnetic Fields.

Det er vanskelig ikke å gjøre en kobling mellom den amerikanske musikeren Bill Callahan og Urne, av flere grunner. Det er den underliggende kjærligheten for country og amerikansk singer-songwritertradisjon, som kommer frem på blant annet låter som «All I Built To Stand, Now Falls».

Les hele anmeldelsen.

Claudia Scott «Let the Ribbons Fly»

Lovely Monster Records

4 av 6 hjerter

Tiden har fart pent med Claudia Scott. 48 år er gått siden platedebuten (med pappa Clive og hans Skywegians) og det er 31 år siden hun fikk sin første Spellemannpris (med Casino Steele og Ottar "Big Hand" Johansen), men Scott høres like frisk og energisk ut som Marit Larsen, Ida Jenshus og andre yngre etterfølgere.

Selv om 59-åringens tekster kan vitne om levd liv og hardvunnet visdom, utviser både tittelsporet og flere andre låter på "Let The Ribbons Fly" en intuitiv, nærmest tenåringsaktig omgang med ord og melodi. Samtidig sørger lang erfaring fra låtskrivermiljøene i Los Angeles og Nashville for at Scott sjelden trår feil. Når noen av melodiene og produksjonsvalgene kan føles forutsigbare, er det nettopp fordi tiden har vist at de fungerer.

Les hele anmeldelsen.

Trist Pike «Live in Leipzig»

Bangles & Brass

5 av 6 hjerter

Trist Pike gir oss gammel storbyangst for et moderne publikum.

Anmeldt av Petter Lønningen

Allting er så grått og trist i Trist Pikes univers. De beige datamaskinene klikker så høyt fra sine tastaturer, dressjakkene er så løse, ozonhullet er så stort, mobiltelefonene er så tunge.

Trist Pike er det uekte barnet til Joy Division, New Order og Elektrisk Regn.

Duoen er visstnok blitt en «greie» i hovedstaden, men vi trenger ikke å avvise dem av den grunn. Duoen består nemlig av Svein Strømmen fra Fyllingsdalen og Eirik Kjøs Usterud, og de har kokt i hop et potent heksebrygg av mørk postpønk og isende, elektronisk nyveiv.

Les hele anmeldelsen.

Publisert