Vakker film om stygg virkelighet

Presist dykk ned i maktesløsheten

  • Leif Gullstein
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 11 år gammel

16 ÅR GAMLE PRECIOUS er analfabet og overvektig. Moren terroriserer henne fysisk og psykisk. Hun voldtas av faren, som hun nå venter sitt andre barn med. På grunn av graviditeten blir hun utvist fra skolen.

Sapphires roman «Push» er ikke opplagt materiale for en amerikansk suksessfilm. Men mot alle odds omfavnes Lee Daniels filmatisering av så vel kritikere som publikum.

Det hele startet da «Precious» vant to jurypriser og publikumsprisen på fjorårets Sundance-festival. For to uker siden fikk Mo'Nique en Golden Globe for sin rolle som Mary, Precious mor. Med det har den uavhengige filmen så langt vunnet 40 priser, og både Mo'Nique og hovedrolleinnehaver Gabourey Sidibe regnes som sterke kort når Oscar-nominasjonene offentliggjøres til uken.

TROSS ALL ELENDIGHETEN , er «Precious» blitt en film som ikke grafser og nesten ikke er sentimental. Midt i elendighetsbeskrivelsen makter den dessuten å formidle en røff humor. Det sier litt om tilnærmingen at Daniels har plassert Lenny Kravitz som sykepleier på barselavdelingen og lar en usminket Mariah Carey spille sosialkurator.

Precious skjebne og livsvilkår rulles ut ganske nøkternt. Uten å fråtse i ugne detaljer er den klar i beskrivelsen av farens overgrep. Den dveler langt mer ved morens oppførsel, som av og til er på grensen av det troverdige.

Til gjengjeld er det mot slutten en scene der morens forsøk på å forklare seg viser en slags vei inn i hennes egen maktesløshet. Kartet som tegnes opp, er av et ulendt, menneskelig terreng der kjærlighet og sårbarhet kolliderer med morsfølelse og (manglende) beskyttelse, uvitenhet og avmakt. Det er glitrende utført av Mo'Nique, grimt og samtidig hjerteskjærende å bevitne, og det tilfører filmen dybde og kompleksitet.

UVITENHET OG AVMAKT ER i det hele tatt stikkord for denne filmen, som med stor styrke påpeker hvor avgjørende utdannelse er for å komme ut av fattigdom og fornedring.

Precious flykter fra foreldrenes overgrep ved å drømme seg bort og inn i en glamorøs verden der hun er elsket og beundret. Men bak den manglende selvfølelsen har hun oppdrift nok til å gripe halmstrået rektor gir henne når hun utvises fra skolen: en alternativ skole ledet av Blu Rain. Som lærer er Rain et levende eksempel på det den sveitsiske psykoanalytikeren Alice Millers kaller «den ene» — mennesket som ser den mishandlede, forstår hva som ligger bak og kan få avgjørende betydning for veien videre.

Rain lærer Precious å lese og skrive, og oppfordrer henne til å fortelle sin historie. Slik blir hun i stand til å komme i kontakt med seg selv, sitt sinne og sin sorg.

Ikke dermed sagt at Precious' fremtid rulles ut som rosenrød. Men den inneholder et snev av håp.

For øvrig er Gabourey Sidibe et kapittel for seg i den krevende tittelrollen. Innesluttet som Precious er, har hun ikke mange replikker. Den store kroppen suger oppmerksomhet i kraft av sin iøynefallende tilstedeværelse. Men med små, men kraftfulle midler fører Sidibe oss bak det lukkede ytre, inn i en kjerne der Precious blir et menneske vi ikke røres av, men blir sterkt berørt av.

BRITT SØRENSEN

Enig med vår anmelder? Si din mening.

Publisert
  1. Filmanmeldelse
  2. Film
BT anbefaler

Ove hadde drømmehytten. Så kom turbinene.

Det er minusgrader ute, og Ove Myklebust har fyrt opp i vedovnen. Gjennom store vindusflater har han i årevis hatt utsyn…

Mest lest akkurat nå

  1. Over ti trafikkuhell: – Veldig glatte veier

  2. Vil fengsle tre personer i narkosak

  3. – Dette har ikke Norge råd til

  4. 30-dobling av andre­gangs­smittede med omikron

  5. 3000 var inne­sperra: – Folk er frustrerte og forbanna

  6. Inger dropper Haukeland: – Dette helse­huset er enestående i Norge